loffe
verb
MODERAT BOKMÅLloffet, loffet, loffing 
preteritum
loffet
perfektum partisipp
loffet
verbalsubstantiv
loffing
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[lo`f:ə]
ETYMOLOGI
fra engelsk loaf 'drive dank; slentre'; jf. nedertysk dialekt lofen 'løpe'
BETYDNING OG BRUK
1
muntlig
leve et liv (på reise) uten fast bosted eller fast arbeid
SITATER
-
de hadde luffet over [svenske]grensa mer enn en gang
-
Judith var erklært kosmopolitt, hun hadde loffet fra Nord-Afrika over Palestina til Tyrkia
2
muntlig
bevege seg langsomt, slepende
SITATER
-
kunstnertyper som loffer rundt med malersakene sine(Tove Nilsen Kreta-døgn 198 2003)
-
[jeg] loffet … rundt om i Paris, glante på folk, satt i parker(Thure Erik Lund Uranophilia LBK 2005)
-
han [fremstår] som resignert og smalskuldret, der han loffer omkring fra rom til rom, med slitte, semskede sko og nedslått blikk(Karin Fossum Jeg kan se i mørket LBK 2011)