Det Norske Akademis Ordbok

"på hesten"

32 treff

  • salkappe

    substantiv lærkappe (på siden av saltreet) som henger ned over siden på hesten ...
  • hestevant

    adjektiv vant til å stelle og behandle hester ...
  • komt

    substantiv kransformet, stoppet pute som legges om halsen på hesten og tjener til underlag for bogtre ...
  • ptroe

    verb si ptro (til hest) ...
  • hodelag

    substantiv del av et seletøy som legges om hodet på hesten ...
  • protte

    verb proe ...
  • munnsperre

    substantiv kjevelås, kjevesperre, sperre mot å tale jf. skrivesperre ...
  • hestepasser

    substantiv person som passer, steller hest ...
  • ridespore

    substantiv innretning på ridestøvel, særlig i form av et takket hjul på hælen, som presses i siden på hesten for å få den til å øke ...
  • makelighet

    substantiv det å være makelig ...
  • hyppe

    verb si «hypp» til (eller smatte på) en hest ...
  • bissel

    substantiv toleddet jernstykke i hodelaget til å legge i munnen på hesten, hodelag ...
  • rodeo

    substantiv oppvisning eller konkurranse i de ferdighetene en cowboy tradisjonelt skulle beherske, konkurranse i elvepadling ...
  • foroverlent

    adjektiv som lener seg forover, fremoverlent ...
  • varmeteppe

    substantiv (elektrisk) teppe som brukes til å gi varme (især til person eller dyr) ...
  • smatte

    verb frembringe en (svakt) smellende lyd med munnen (lepper eller tunge) ...
  • merr

    substantiv hoppe, jf. tispe, jf. hurpe ...
  • skrevs

    adverb med ett ben på hver side (av det man sitter på) ...
  • ringle

    verb frembringe (hurtig) gjentagende (sped og) klirrende lyd, lyde med (sped og) klirrende lyd ...
  • vedtekt

    substantiv bestemmelse, jf. lukningsvedtekt, politivedtekt, bygningsvedtekt, hevdvunnen norm, synsmåte, fotbånd som settes på hesten når man forlater den på gaten...
  • rispe

    verb rive risp, rift, flenge (i), lage en lysende stripe, tegne (bokstav, figur) med et skjærende redskap (i noe), rive (risp, flenge, hull), ødelegge rive, stryke (noe) av, ...
  • rytter

    substantiv person som rir, person som driver ridning som idrett, mann som gjør krigstjeneste til hest, person som beveger seg sittende på et befordringsmiddel på lignende m&ar...
  • sal

    substantiv sete for rytter til å legge på ryggen av ridedyret og spenne fast med bukgjord, underlag til å legge bør på på ryggen av lastedyr flekk av avviken...
  • bitt

    substantiv det å bite, det at fisk biter på kroken, det å skjære det at insekt biter, sår eller arr etter at noe(n) har bitt måte som over- og undertennene st...
  • kare

    verb rote, grave (med noe spisst, med fingrene), rake, grave (med små, gjentatte bevegelser), flytte, bevege (med små gjentatte tak) ro eller svømme med små, korte...
  • spore

    substantiv innretning på ridestøvel, særlig i form av et takket hjul på hælen, som presses i siden på hesten for å få den til å øke ...
  • trave

    verb løpe slik at diagonalt stilte benpar løftes samtidig, ri på hest som springer i trav (eller på lignende måte på annet dyr) til forskjell fra galo...
  • piske

    verb slå (noen) med pisk eller lignende redskap, slå (særlig egg, fløte) med visp eller annet redskap (til det danner seg en stiv masse), jf. vispe, slå so...
  • hest

    substantiv hovdyr i hestefamilien, hingst, vallak vitenskapelig navn Equus caballus, sværlemmet, kraftig person, dyr eller gjenstand som forestiller eller minner om en hest, gymnastikkapp...
  • vind

    substantiv luftbevegelse i mer eller mindre konstant retning, især i bakkenivå, vind som en faktor ved seilas o.l., vind som en faktor ved jakt o.l., (mer eller mindre tilfeldig) fre...
  • sitte

    verb være i hvilestilling med bakdelen mot et underlag og overkroppen oppreist, stå rolig til forskjell fra ligge eller stå, være i nevnte stilling på ridedyr...
  • bryte

    verb brekke løs (noe), oppstykket gi (en rett linje, en flate, lysstråler, elektromagnetiske bølger) en (eller flere) ny(e) retning(er), slik at denne (disse) danner en...

Viser treff 1 til 32 av 32 totalt