Det Norske Akademis Ordbok

bissel

bissel 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLet; bisselet, bisler
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
bisselet
ubestemt form flertall
bisler
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[bi´s:(ə)l]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt beizl, avledet av stammen i bite; jf. dansk form bidsel
BETYDNING OG BRUK
1 
toleddet jernstykke i hodelaget til å legge i munnen på hesten
; munnbitt
EKSEMPEL
  • tygge på bisselet
SITATER
  • dialektalt
     
    hesten [tok] beite langs veikanten med bikslet paa
     (Jacob B. Bull Folkelivsbilleder II 147 1904)
  • det [var] som å holde en ukontrollert hest i bisselet
     (Liv Køltzow Hvem har ditt ansikt? 107 1988)
2 
hodelag
EKSEMPEL
  • legge bissel på en hest