bissel
substantiv
MODERAT BOKMÅLet; bisselet, bisler 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
bisselet
ubestemt form flertall
bisler
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[bi´s:(ə)l]
ETYMOLOGI
BETYDNING OG BRUK
1
toleddet jernstykke i hodelaget til å legge i munnen på hesten
; munnbitt
EKSEMPEL
-
tygge på bisselet
SITATER
-
dialektalthesten [tok] beite langs veikanten med bikslet paa
-
dialektalt[han tok] bikslet av hesten, og lot den gå; den trengte å gnage litt
-
det [var] som å holde en ukontrollert hest i bisselet