rytter
substantiv
UTTALE[ry´t:ər]
ETYMOLOGI
fra middelnedertysk rūter 'rytter', fra fransk routier 'landeveisrøver', fra middelalderlatin rutarius 'røver, kriger', til middelalderlatin rupta (via) 'brutt (vei)'; betydningspåvirkning fra ridder
BETYDNING OG BRUK
1
person som rir
EKSEMPEL
-
være en dyktig rytter
SITATER
-
[en] kortesje ryttere(Morgenbladet 1931/278/2/5)
-
overførtmod snelandets hytter, fra solstrandens krat, rider en rytter hver eneste nat| om tanken
-
de så ikke ut til å være trente ryttere(Thorvald Steen Den lille hesten LBK 2002)
1.1
person som driver ridning som idrett
1.2
om eldre forhold
mann som gjør krigstjeneste til hest
; ryttersoldat
SITATER
-
de romerske ryttere veg gang efter gang for barbarerne
-
treti vel væbnede ryttere
-
den frankiske hæren som nærmet seg, besto av 11 500 ryttere og fotsoldater(Thorvald Steen Kamelskyer LBK 2004)
1.3
person som beveger seg sittende på et befordringsmiddel
på lignende måte som en ridende sitter på hesten
| jf. hjulrytter
1.4
idrett
konkurransesyklist
| jf. gaterytter, hjelperytter
SITAT
-
[Alexander] Kristoff var blant seks ryttere som dro fra hovedfeltet to kilometer før mål(Bergens Tidende 31.08.2015/19)
3
brukt om noe som minner om en rytter
UTTRYKK
spansk rytter
1
sperreinnretning av to trekors, forbundet med stenger
og omviklet med piggtråd
2
ridning
innretning av elastiske bøyler som spennes over rygg og
hals på hest ved dressur (uten rytter)
3.2
om eldre forhold
skyvbar liten den av mekanisme
3.3
om eldre forhold
karakteriseringsmerke festet på kartotekkort
4
som annetledd i sammensetninger
person som er overdrevent opptatt av at ting må gjøres
på en bestemt (regelstyrt) måte