Det Norske Akademis Ordbok

trave

Likt stavede oppslagsord
trave 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; traven, traver
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
traven
ubestemt form flertall
traver
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[tra:`və]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
muligens beslektet med norrønt traf (nøytrum flertall) 'frynser, trevler'
BETYDNING OG BRUK
1 
mest dialektalt
 fille
; klut
; lapp
SITATER
  • somme ruder var ude og hullerne gjenduttede med umalte bredter eller traver
     (H. Wiers-Jenssen Laurentius 186 1923)
  • hun nærede sig med den priværdige haandtering at bære boss (feieskarn) og traver (filler)
     (Elisabeth Cathrine Welhaven Fra gamle Dage 22 1871)
2 
mest dialektalt
 stakkarslig, ynkelig person
SITATER
  • en tjenestetøs kan ha sine sværmerier, hun også, stakkars traven!
     (H. Wiers-Jenssen Laurentius 88 1923)
  • slikt [slit] det var vel i længden, som drap hende, traven
     (Hans E. Kinck Driftekaren 59 1908)
2.1 
ofte som skjellsord
 slubbert
; slask
; slyngel
SITATER
2.2 
liten, svak person eller skapning
; krek
SITAT