komt substantiv BØYNINGen; komten, komter genus maskulinum ubestemt artikkel en bestemt form entall komten ubestemt form flertall komter UTTALE[komt], [ko`mtə] ETYMOLOGI fra tysk kummet, kummt BETYDNING OG BRUK kransformet, stoppet pute som legges om halsen på hesten og tjener til underlag for bogtre ; bogring
