Det Norske Akademis Ordbok

merr

merr 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; merra, merrer
genus
femininum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
merra
ubestemt form flertall
merrer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[mær:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt merr
BETYDNING OG BRUK
1 
hoppe
 | jf. tispe
SITATER
  • vi sparer kærren, det taer tid at hente mærren
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 20)
  • jeg skal sidde og skrible i julen, arbejde som ej mær
     (Knut Hamsuns brev I 241)
  • Lavrans gav merren til kirken
     (Sigrid Undset Husfrue 10 1921)
  • for å greie det tunge høylasset opp låvebrua tok merra fart
     (Inge Eidsvåg Minnene ser oss LBK 2010)
UTTRYKK
som merra den blinde
 (muligens med henspilling på praksisen med å sette skylapper på hesten)
halsløs(t)
slå på skåken (skåka) og mene merren (merra)
se skåk
2 
nedsettende, brukt som skjellsord til og om kvinne
 | jf. hurpe
EKSEMPEL
  • den gamle merra
SITATER
  • du er en mærr!
     (Tryggve Andersen Samlede fortællinger II 216)
  • merra over oss
     (Liv Køltzow Dagbøker i utvalg 1964–2008 212 (1987))
     | om nabo i blokkleilighet
  • kjeftausen i etasjen over, den merra
     (Lars Saabye Christensen Bernhard Hvals forsnakkelser LBK 2010)