Det Norske Akademis Ordbok

smatte

smatte 
verb
MODERAT BOKMÅLsmattet, smattet, smatting
preteritum
smattet
perfektum partisipp
smattet
verbalsubstantiv
smatting
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[sma`t:ə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
lydord; beslektet med smatre
BETYDNING OG BRUK
frembringe en (svakt) smellende lyd med munnen (lepper eller tunge)
EKSEMPEL
  • han smatter når han spiser
SITATER
  • han tok sig en ordentlig klunk og smattet velbehagelig
     (A-magasinet 15.12.1927/2 Øvre Richter Frich)
  • han [begynte] at smatte som om han laget sig til et større svar
     (Knut Hamsun Markens Grøde II 28 1917)
  • [ekornet] sætter sig paa den nederste gren og smatter
     (Arne Garborg Trætte Mænd 200 1891)
  • Ciacco betyr pattegris, og navnet er selvsagt et onomatopoietikon for smatting og slafsing
     (Trond Berg Eriksen Reisen gjennom helvete (2000) 131)
  • de smatter og slurper, kjakene glinser av fett
     (Karl Ove Knausgård En tid for alt LBK 2004)
UTTRYKK
smatte på
1 
suge, tygge, smake på (noe) (godt) mens man smekker (smeller) med tungen eller med leppene
2 
overført
 vurdere (noe) som om man smaker, smatter på det
  • Fjeld smattet på snusprisen
     (Eystein Hanssen Triangel LBK 2012)
smatte på hesten
smekke med tunge eller lepper til hest for å sette den i gang eller drive den raskere frem
 | jf. hyppe
  • [han] smattet på hesten
     (Ronald Fangen Nogen unge mennesker 187 1929)
  • saa smattede han til hesten, og toget kom igang paany
     (Tryggve Andersen Samlede fortællinger I 144)
  • jf.
     
    Snorre smattet og satte Sleipner i bevegelse
     (Thorvald Steen Den lille hesten 45 2002)