Det Norske Akademis Ordbok

jordskorpen

72 treff

  • subduksjonssone

    substantiv sone hvor et flak av jordskorpen glir under et annet ...
  • kull-lag

    substantiv kullførende lag i jordskorpen ...
  • jordskorpe

    substantiv overflate eller øverste (tynne) lag av jord, jf. vannskorpe, øverste, faste skall på jordklodenjorden ...
  • spalteforkastning

    substantiv forskyvning i jordskorpen langs en mer eller mindre tydelig spalte ...
  • jordskjelvsentrum

    substantiv sted hvor den oppsamlede spenningen i jordskorpen først utløses under et jordskjelv jf. episenter ...
  • blokkdiagram

    substantiv diagram av en firkantet blokk som tenkes utskåret av jordskorpen, forenklet prosessdiagram ...
  • tidejord

    substantiv periodisk deformasjon av jordskorpen forårsaket av himmellegemers, særlig Månens og Solens, gravitasjonstiltrekning ...
  • foldetektonikk

    substantiv prosess i jordskorpen som fører til at lagene med bergarter foldes ...
  • riftdal

    substantiv lang, smal kløft, dal avgrenset av forkastninger, dannet ved oppsprekking og nedsynkning av jordskorpen ...
  • dypbergart

    substantiv størkningsbergart dannet ved langsom avkjøling av magma dypt i jordskorpen til forskjell fra dagbergart ...
  • graben

    substantiv område hvor jordskorpen er sunket inn ved forkastning ...
  • francium

    substantiv radioaktivt, metallisk grunnstoff som er svært sjeldent (mindre enn 1 kg i hele jordskorpen), og som finnes i minimale mengder i alle uranmineraler kjemisk symbol Fr ...
  • geotermisk

    adjektiv som gjelder jordvarme ...
  • kontaktbergart

    substantiv bergart som er omdannet fordi den ligger i nærheten av varm smeltemasse i jordskorpen ...
  • spaltedal

    substantiv dal oppstått ved spalting i jordskorpen ...
  • sima

    substantiv underste lag av jordskorpen hvor bergartene vesentlig består av silisium og magnesium jf. sial ...
  • sial

    substantiv øverste del av jordskorpen der bergartene vesentlig består av silisium og aluminium jf. sima ...
  • berggrunn

    substantiv den faste, sammenhengende del av jordskorpen, nær overflaten jf. berg ...
  • orogenese

    substantiv prosess hvor deler av jordskorpen blir skjøvet sammen og foldet langs et langstrakt, smalt belte ...
  • mylonitt

    substantiv bergart som er sammensatt av helt oppknuste fragmenter, dannet ved intense bevegelser i jordskorpen ...
  • geovarme

    substantiv jordvarme jf. geotermisk ...
  • fumarole

    substantiv hull eller revne i jordskorpen hvor det strømmer ut vulkanske gasser jf. svovelvulkan, solfatar ...
  • jotungryte

    substantiv jettegryte ...
  • magmakammer

    substantiv avgrenset rom med bergartssmelte (magma) under jordoverflaten ...
  • diabas

    substantiv mørkegrå, finkornet bergart dannet av basalt som er størknet i revner og ganger i jordskorpen jf. doleritt ...
  • forkastningsblokk

    substantiv blokk av jordskorpen som er avgrenset på minst én side av forkastninger ...
  • gangbergart

    substantiv størkningsbergart som opptrer i ganger, dannet ved at et magma størkner i spalter eller sprekker i jordskorpen ...
  • silisiumdioksid

    substantiv kjemisk forbindelse mellom silisium og oksygen, det viktigste silisiumoksid og en av de mest utbredte kjemiske forbindelser i jordskorpen kjemisk formel SiO2 ...
  • tiltmeter

    substantiv instrument for måling av svært små endringer i horisontalplanet, enten på bakken eller i byggverk ...
  • vulkanolog

    substantiv person som har vulkanologi som fag ...
  • borehull

    substantiv minehull, hull som bores i jordskorpen (havbunnen) i den hensikt å finne og produsere hydrokarboner (f.eks. gass og olje) ...
  • hovedrot

    substantiv en plantes første rot, dannet av kimroten ...
  • kryosfære

    substantiv den frosne delen av jordskorpen, hvor vann finnes i fast form som f.eks. isbreer, snø, islagt vann, permafrost ...
  • tapestid

    substantiv forholdsvis varm periode etter siste istid da havnivået og jordskorpen steg samtidig jf. tapesnivå ...
  • geodynamikk

    substantiv læren om kreftene som virker i jordskorpen og massene lenger nede, læren om faste legemers bevegelse ...
  • hydrogeologi

    substantiv vitenskapen om grunnvannet, dets forekomst, bevegelse i jordskorpen, kvantitet og kvalitet ...
  • silikatmineral

    substantiv mineral hvor silisium og oksygen er bundet sammen i tetraedre, som kan være knyttet til andre grunnstoffer ...
  • jordstrøm

    substantiv elektrisk strøm i jorden, f.eks. ved elektriske baner hvor skinnene tjener som returledning, elektrisk strøm i den øverste del av jordskorpen, som dannes ved at ...
  • platetektonikk

    substantiv læren om at jordskorpen er sammensatt av store plater som beveger seg i forhold til hverandre ...
  • jordskjelvbølge

    substantiv bølgebevegelse i jordskorpen etter jordskjelv, større eksplosjon e.l., havbølge etter jordskjelv i havbunnen jf. tsunami ...
  • dislokasjon

    substantiv forskyvning av organ(del) e.l. fra normalt leie (særlig ved brudd), bevegelse i jordskorpen som fører til forandring i lagenes struktur, (lineær) defekt i krystal...
  • metamorf

    adjektiv som har gjennomgått en metamorfose, som er endret i struktur på grunn av forandringer i trykk og temperatur inne i jordskorpen ...
  • forkastningssone

    substantiv sone som består av flere nærstående forkastninger ...
  • havbunnsskorpe

    substantiv (del av) jordskorpen under verdenshavene ...
  • vanadium

    substantiv metallisk grunnstoff som forekommer spredt i jordskorpen, brukt som legeringsmetall i stål for å gi høy fasthet og seighet kjemisk symbol V ...
  • bergart

    substantiv alle faste bestanddeler som er dannet ved naturlige prosesser på jordoverflaten eller i dypet under overflaten ...
  • gradient

    substantiv mål for en fysisk størrelses endring over en strekning eller et tidsrom, stigning i temperatur fra jordoverflaten og nedover i jordskorpen, forandring i miljøfakto...
  • kuv

    substantiv rundaktig forhøyning, kul, topp e.l., rundaktig berg, fjelltopp høy stakk eller stabel, høy staur eller samling av stenger hvor det henger høy, erteris e....
  • tvitulling

    substantiv hermafroditt ...
  • egenvekt

    substantiv densitet, den egentlige vekt av noe (f.eks. lastekjøretøy, bærende konstruksjon) uten belastning ...
  • atommasse

    substantiv massen av et nøytralt atom i ro i grunntilstanden, tidligere kalt atomvekt enhet g/mol eller atommasseenheten, u ...
  • karnalitt

    substantiv et hvitt eller svakt rødlig saltmineral som forekommer i øvre del av saltleier ...
  • barium

    substantiv bløtt metallisk grunnstoff (jordalkalimetall) som finnes i store mengder i jordskorpen, brukt bl.a. i fyrverkeri (gir grønnfarge), i kontrastmiddel (som bariumsulfat) ve...
  • neon

    substantiv gassformig grunnstoff (edelgass) som er meget sjeldent i jordskorpen, men vanlig i verdensrommet, kjemisk symbol Ne, lys frembragt av neonrør ...
  • naturgass

    substantiv fargeløs, brennbar gass (av metan, og ofte varierende mengder hydrogensulfid, karbondioksid, nitrogen og vanndamp) som kan finnes i porøse bergarter i jordskorpen, oftes...
  • forkastning

    substantiv bevegelse langs en bruddflate i jordskorpen slik at det oppstår en bruddsone, bruddflate hvor det har foregått målbar (synlig) forskyvning av bergartene på &e...
  • skjerpe

    verb søke etter malm, metaller i jordskorpen, jf. mute, bore etter olje ...
  • silisium

    substantiv ikke-metallisk grunnstoff som utgjør gjennomsnittlig 27,7 vektprosent av jordskorpen og har utstrakt teknisk anvendelse særlig pga. sine halvlederegenskaper, f.eks. i sol...
  • sediment

    substantiv partikler som har sunket til bunns i en væske, masse av ensartede mineralske eller organiske partikler som er avleiret i jordskorpen eller på bunnen av hav eller innsj&os...
  • kontinentalplate

    substantiv (stor) plate, del av jordskorpen som inneholder et kontinent, og som beveger seg (i forhold til andre lignende plater) jf. platetektonikk ...
  • rhodium

    substantiv metallisk grunnstoff (platinametall), som er et av de mest sjeldne i naturen (gjennomsnittlig innhold i jordskorpen ca. 0,0001 g/tonn), brukt i katalysatorer for biler og til smykker ...
  • mantel

    substantiv vid kappe, hylle på skorsteinsmur (opprinnelig selve skorsteinskappen), jf. kaminmantel, peismantel, dekke (på maskindel e.l.) som tjener til å beskytte, avstive e...
  • bule

    substantiv rundaktig oppsvulming jf. bulehatt ...
  • gigant

    substantiv usedvanlig stort vesen, person av betydning, dominerende skikkelse (innenfor fagområde, kunstart e.l.), jf. kjempe, usedvanlig stor ...
  • tele

    substantiv stivfrosset lag øverst i jordskorpen jf. klake ...
  • jordskjelv

    substantiv rystelser, bevegelser i jorden forårsaket av spenninger i jordskorpen, (plutselig, voldsom, revolusjonerende) rystelse, omveltning (i noe eksisterende, overlevert, tilvant e.l....
  • dynamisk

    adjektiv preget av forandring og utvikling, ofte ved samspill av (bevegende) krefter, til forskjell fra statisk, handlekraftig, som vedrører eller innebærer bevegelse, jf. dyna...
  • trakke

    verb traske, trampe omkring, frem og tilbake, uten plan og hensikt, stampe, trampe, tråkke fast(ere), tett(ere) sammen, (ofte, stadig) trå, tråkke (på)(av vanvare...
  • vulkan

    substantiv sted, (ofte kjegleformet) fjell med et krater, som det under utbrudd slynges, strømmer stein, lava, aske og gass ut fra, (person med) voldsom lidenskap i utbrudd ...
  • fold

    substantiv bølgelignende ujevnhet på en myk og bøyelig overflate, f.eks. hud, tøy, papir, innbøyd, sammenbøyd stykke, del av noe, skjult, bortgjemt sted,...
  • jord

    substantiv planet, klode som bebos av mennesker og dyr, verden (hvor menneskeheten lever), klode, planet som ligner den menneskene bor på skrives Jorden når det gjelder himmellegemet...
  • grunn

    substantiv (stykke av den) øverste jordoverflate, område sett ut fra eierskap, område betraktet ut fra dets historie eller betydning lag som ligger (dypt) under overflaten, no...

Viser treff 1 til 72 av 72 totalt