tvitulling substantiv MODERAT BOKMÅLen; tvitullingen, tvitullinger genus maskulinum ubestemt artikkel en bestemt form entall tvitullingen ubestemt form flertall tvitullinger FULL BOKMÅLSNORM UTTALE[tvi:`tuliŋ] ETYMOLOGI avledet med prefikset tvi- av en avledning av norrønt tól 'redskap; kjønnsdel'; se tvitulle; jf. suffikset -ing BETYDNING OG BRUK dialektalt hermafroditt ; tvitulle ; båing SITATER det er gammel kjærlighet som jeg har baaret paa over hele jordskorpen. Men saa rændte du bort og giftet dig med en tvitulling (Knut Hamsun August II 170 1930) var Sancta Vénere androgyn? Var hun rett og slett en tvitulling? En hermafroditt? (Jens Bjørneboe Haiene 47 1974)
