mantel
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; mantelen, mantler 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
mantelen
ubestemt form flertall
mantler
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ma´nt(ə)l]
ETYMOLOGI
trolig dansk form mantel, tilsvarer norrønt mǫttull, fra middelalderlatin mantellum 'håndkle, duk; kappe', av latin mantellum 'dekke,
skjul', avledet av mantum 'kort kappe'; dels via gammelfransk mantel 'kappe; skorsteinskappe', ellers av samme opprinnelse; jf. tysk Mantel
BETYDNING OG BRUK
1
foreldet
vid kappe
SITAT
-
mantlen flød om hans gestalt saa prægtig som om Apolls staty hans gudedragt(Henrik Wergeland Samlede Skrifter I,3 11)
3
teknikk
dekke (på maskindel e.l.) som tjener til å beskytte, avstive
eller isolere indre deler, f.eks. kjølekappe på vannavkjølt maskin,
ytre murlag i sjaktovn, hylster om prosjektil, gummikappe rundt kabel
4
sjøfart
vaier som går gjennom en enkelt blokk og har krok i den
ene enden og en blokk for talje (eller forbindelse til vinsj) i den
andre
| jf. lossemantel
5
i bestemt form
mantelen
geologi
del av Jorden som ligger mellom jordskorpen og kjernen