Det Norske Akademis Ordbok

gigant

gigant 
substantiv
BØYNINGen; giganten, giganter
UTTALE[giga´nt]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
via latin gigas, flertall gigantes, fra gresk gigas, grunnbetydning 'kjempevesen (som kriger med gudene)'
BETYDNING OG BRUK
1 
usedvanlig stort vesen
; kjempe
SITATER
  • gigantene innerst i jorda … Det var dem som holdt jordskorpen oppe
     (Ailo Gaup Trommereisen LBK 1988)
  • overført
     
    småindustrien [ville] ikke makte konkurranse med de tøffe internasjonale gigantene
     (Karsten Alnæs Historien om Norge 5 287 2000)
     | store internasjonale industriforetak
2 
overført
 person av betydning, dominerende skikkelse (innenfor fagområde, kunstart e.l.)
 | jf. kjempe
SITATER
  • [Europa] ved endnu sagn at fortælle om Nordens giganter
     (Jørgen Moe Samlede Skrifter II 284)
  • en … gigant i nordisk åndsliv, August Strindberg
     (Harald Noreng Nils Kjær 106 1949)
  • [fotballkeeperen] Stefania er bare 1,63 m høy, men hun var banens gigant
     (Aftenposten 16.10.1994/23)
  • Bud Powell … var en av den moderne jazzens giganter
     (Olav Angell Snapshots LBK 1994)
3 
som førsteledd i sammensetning
 usedvanlig stor
; kjempe-
SITAT
  • gigantarrangementer som Birkebeinerrennet, Vidarløpet og Holmenkollstafetten
     (Karsten Alnæs Historien om Norge 5 484 2000)