karnalitt
substantiv
BØYNINGen; karnalitten 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
karnalitten
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
første ledd avledet med suffikset -itt av slektsnavnet til den prøyssiske
gruveningeniøren Rudolf von Carnall (1804–74)
BETYDNING OG BRUK
mineralogi
et hvitt eller svakt rødlig saltmineral som forekommer
i øvre del av saltleier
SITATER
-
fabrikken [i Kina] framstiller gjødsel av carnallitt, en blanding av kalium, magnesium og klor(Telemark Arbeiderblad 25.05.1963/10)
-
magnesiumklorid forekommer løst i sjøvann, i saltsjøer (eks. Dødehavet) og avsatt i jordskorpen som mineralet karnalitt(Fremover 20.01.2014/4)