Det Norske Akademis Ordbok

forkastning

forkastning 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; forkastningen, forkastninger
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
forkastningen
ubestemt form flertall
forkastninger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[fårka´stniŋ]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til forkaste, avledet med suffikset -ning
BETYDNING OG BRUK
geologi
 bevegelse langs en bruddflate i jordskorpen slik at det oppstår en bruddsone
geologi
 bruddflate hvor det har foregått målbar (synlig) forskyvning av bergartene på én av bruddflatens to sider
SITATER
  • vi har i dette området forkastninger og svære sprekkdannelser
     (Dagbladet 1969/39/14/4)
  • forkastningene kommer tydelig frem i de geologiske formasjoner på Nesoddens vestside og langs Bekkelaget
     (Oslo byleksikon (2010) 424)