Det Norske Akademis Ordbok

kuv

kuv 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; kuven, kuver
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
kuven
ubestemt form flertall
kuver
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ku:v]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt kúfr; jf. kuve
BETYDNING OG BRUK
1 
rundaktig forhøyning, kul, topp e.l.
EKSEMPEL
  • et høylass med kuv
SITAT
  • kjempefjellet … avtegnet seg mot horisonten … som en svak kuv henover jordskorpen
     (Thure Erik Lund Uranophilia LBK 2005)
1.1 
rundaktig berg, fjelltopp
; (fjell)kolle
SITAT
  • den store kuven indpaa Dovre
     (Sigrid Undset Korset 29 1922)
2 
dialektalt
 høy stakk eller stabel
3 
dialektalt
 høy staur eller samling av stenger hvor det henger høy, erteris e.l. til tørk