Det Norske Akademis Ordbok

"i trafikken"

49 treff

  • trafikksituasjon

    substantiv situasjon, vanskelighet i trafikken ...
  • ettermiddagsrush

    substantiv rush i trafikken om ettermiddagen jf. morgenrush ...
  • propillekjøring

    substantiv kjøring (av motorkjøretøy) med propille ...
  • lydsignal

    substantiv lyd som fungerer som signal, varsel, for å påkalle oppmerksomhet e.l. ...
  • luser

    substantiv lusekjører ...
  • rågjengeri

    substantiv det å gå hensynsløst og uforsvarlig i trafikken ...
  • kjøreforhold

    substantiv forhold, omstendigheter som egner seg (mer eller mindre) til å kjøre (motorkjøretøy) ...
  • morgenrush

    substantiv rush i trafikken om morgenen jf. ettermiddagsrush ...
  • fartsbegrensende

    adjektiv som begrenser eller har til hensikt å begrense farten, især i trafikken ...
  • aktpågivende

    adjektiv oppmerksom ...
  • prikkbelaste

    verb foreta prikkbelastning for, av (i trafikk eller i konkurranse) ...
  • trafikkbølle

    substantiv person som opptrer, kjører hensynsløst i trafikken ...
  • stoppstøtte

    substantiv stativ, rekkverk satt opp foran lyskryss for at syklister skal kunne støtte seg mot det ved stopp i trafikken ...
  • ladestasjon

    substantiv stasjon hvor elektriske batterier blir ladet ...
  • fartsbegrensning

    substantiv (bestemmelse om) begrensning av farten, især i trafikken ...
  • trekantmedisin

    substantiv medisin som er merket med varseltrekant (som markerer at den som tar medisinen, skal være forsiktig i trafikken eller ved arbeid som medfører risiko) ...
  • selvkjørende

    adjektiv som kan ta seg frem (i trafikken) uten sjåfør, fører ...
  • fy-fy

    adjektiv ...
  • nestenulykke

    substantiv farlig situasjon, især i trafikken, som er nær ved å føre til en ulykke ...
  • trafikkbilde

    substantiv (oppfatning av) forhold i trafikken ...
  • matpakkekjører

    substantiv person som kjører alene i privatbil til og fra arbeidsstedet (med matpakken som eneste passasjer) ...
  • løkrull

    substantiv kjøttpålegg (av svin og storfe) som inneholder løk, jf. rull, dust ...
  • trafikksikkerhet

    substantiv det å være trafikksikker ...
  • nullvisjon

    substantiv visjon som går ut på at et (alvorlig) (samfunns)problem skal fjernes helt ...
  • halvere

    verb dele i to like store deler, minske til det halve ...
  • trafikkregel

    substantiv regel som gjelder i trafikken ...
  • dødsfelle

    substantiv farlig sted, innretning som kan forårsake dødsulykke ...
  • stans

    substantiv det å stanse jf. arbeidsstans, trafikkstans, togstans ...
  • ferge

    substantiv båt e.l. som frakter personer, gods, kjøretøyer (over en relativt kort strekning) jf. dampferge, fergebåt, romferge ...
  • hovedsakelig

    adjektiv viktigst, jf. vesentlig, særlig ...
  • overhale

    verb hale eller slakke (tau) tilbake (motsatt dets vanlige vei) gjennom blokk e.l. (og slik forlenge en talje), undersøke grundig og samtidig reparere, utbedre, innhente og bevege...
  • trafikklysmodell

    substantiv modell hvor man bruker fargene rødt, gult og grønt til å klassifisere grader av alvorlighet, ufullstendighet e.l. og med det som utgangspunkt kan tilpasse innsats ...
  • trafikant

    substantiv person som opptrer som kjøper eller selger på et sted, person som ferdes i trafikken ...
  • varseltrekant

    substantiv lysreflekterende rød trekant som skal stilles opp når et kjøretøy er plassert slik at det utgjør en fare for trafikken, jf. varsel, rød treka...
  • ferdes

    verb bevege seg ...
  • kjegle

    substantiv geometrisk figur med plan, rund grunnflate og en sideflate som ender i en spiss (som er figurens topp-punkt), kjegleformet plastgjenstand, brukt som hinder eller til avgrensning, s&a...
  • flyt

    substantiv sig som fartøy har ved sin egen tyngde, og som gir styrefart, det at noe flyter (strømmer) jevnt og lett ...
  • volte

    substantiv plutselig vending, dreining (for å unngå støt), sidevendt sprang over hest, stup, sprang hvor kroppen roterer én gang forover eller bakover, dreining av h...
  • flette

    verb legge (tre eller flere bøyelige emner) vekselvis over og under hverandre slik at det fremkommer et mønstret hele, lage, frembringe ved å legge (tre eller flere b&o...
  • deres

    determinativ (possessiv); tradisjonelt: eiendomspronomen jf. dereses, ...
  • luke

    substantiv (firkantet) åpning (til å stenge) i vegg, tak, gulv e.l., åpning i skipsdekk for lossing og lasting, ventilåpning, (liten) lem av kartong på kalender, sp...
  • hensyn

    substantiv henblikk, omtanke eller aktpågivenhet (som begrunner en bestemt handling e.l.) ...
  • våken

    adjektiv ikke sovende, som man ikke sover i, som hindrer en i å sove som er oppmerksom, jf. årvåken, som reagerer raskthøy og livlig ...
  • trafikk

    substantiv (især ulovlig, hemmelig) handel, omsetning e.l., lyssky virksomhet (især prostitusjon) jf. sprittrafikk, smuglertrafikk, det å holde på, drive med noe, (utilta...
  • ridder

    substantiv (lav)adelsmann som gjennom seremoni (ridderslag) er blitt opptatt i en fyrstes nærmeste krets, en konges håndgangne mann, (høvisk) person som opptrer som forsvarer ...
  • vett

    substantiv evne til å tenke og forstå, (kald, beregnende) intelligens, vilje, evne til å forstå jf. skjønn, (praktisk) kunnskap ...
  • lov

    substantiv rettsregel som vedtas av statsmakt og som er bindende for innbyggerne og de øvrige statsmaktene, samlede kodifiserte rettsregler i et samfunn, bestemmelse(r) som, etter overens...
  • vinge

    substantiv hver av de to fjærdekkede forlemmer hos fugl, som regel brukt som flyveredskap, noe som har vingelignende form, vinge fra fugl, preparert og brukt til pynt på damehatt, hv...
  • mann

    substantiv menneske (som art, til forskjell fra andre vesener), individ, slektsledd voksent menneske av hankjønn, til forskjell fra kvinne, og til forskjell fra gutt, yngling, mannlig ek...

Viser treff 1 til 49 av 49 totalt