Det Norske Akademis Ordbok

stans

stans 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; stansen, stanser
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
stansen
ubestemt form flertall
stanser
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[stans]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
til stanse
BETYDNING OG BRUK
det å stanse
; opphold
; avbrytelse
; stopp
 | jf. arbeidsstans, trafikkstans, togstans
EKSEMPLER
  • midlertidig stans i produksjonen
  • full stans i trafikken
SITATER
  • en overenskomst mellem Frankrig og England om en stans i rustningerne
     (Samtiden 1905/291 Chr.L. Lange)
  • [han] sluttede så der blev en liden stans [i fortellingen]
     (Bjørnstjerne Bjørnsons fortællinger 274)
  • han fór frem uten stans og hvile
     (Bernt Lie Mot Overmagt 207 1907)
  • langsomt, med smaa stans for at mestre skjælven i røsten fortalte hun
     (Nini Roll Anker Huset i Søgaten 170 1923)
  • vi snakket i ett sett, det gikk uten stans; musikk, film, bøker, og politikk
     (Tore Renberg Mannen som elsket Yngve LBK 2003)