Det Norske Akademis Ordbok

"i kortspill"

34 treff

  • grandspill

    substantiv spill hvor kontrakten er i grand ...
  • hjerterdame

    substantiv dame i fargen hjerter ...
  • revansjespill

    substantiv spill hvor en av partene prøver å ta revansj ...
  • revansjeparti

    substantiv parti hvor en av deltagerne prøver å ta revansj jf. revansjespill ...
  • fil

    substantiv knekt i kortspill ...
  • spillemerke

    substantiv merke, figur av en viss verdi, brukt til å spille med i kortspill eller pengespill ...
  • påkast

    substantiv det å kaste på noe ...
  • nesefisk

    substantiv fisk man får før de andre fiskerne får noe, hell i begynnelsen i kortspill ...
  • melder

    substantiv person som varsler, melder fra om noe, person som melder, apparat til å melde, varsle noe med jf. brannmelder ...
  • sharper

    substantiv skruppelløs person, dyktig, skarp, gløgg mann ...
  • utur

    substantiv uhell ...
  • canasta

    substantiv kortspill (oppstått i Uruguay i 1940-årene) med to kortstokker og fire jokere, syv kort eller mer med samme verdi ...
  • giver

    substantiv person, institusjon e.l. som gir, person som deler ut kort jf. arbeidsgiver, blodgiver, långiver, utgiver, maskin, apparat e.l. som produserer eller sender ut noe jf. lydgiver, ...
  • giv

    substantiv det å gi ut, dele ut kort ...
  • ess

    substantiv ener i kortspill (ofte det høyeste kort i en farge), topputøver, serveess ...
  • beit

    substantiv forlegenhet ...
  • jukse

    verb snyte, velge en lettvint løsning ...
  • skinnbarlig

    adjektiv som enhver kan se og føle på, som opptrer (eller synes å opptre) i fysisk skikkelse ...
  • makker

    substantiv spiller som man er på parti med, medspiller (i spill hvor man konkurrerer to mot to), parkamerat i hurtigløp person som man utfører noe sammen med ...
  • tredjemann

    substantiv person som er eller blir nummer tre i orden, rekkefølge e.l., person som er tredje deltager i spill, gruppe e.l. person som er utenforstående part i en sak, et forhold (s...
  • blekke

    substantiv blad (ofte om tørt blad), (liten, ubetydelig) avis, publikasjon, notehefte, (i kortspill) kort man har på hånden ...
  • pott

    substantiv gammelt rommål tilsvarende 0,965 liter, jf. kanne, kvantum som fyller et målekar av størrelse 0,965 liter, hele beløpet som deltagerne har satset, og som d...
  • trumf

    substantiv farge i kortspill som stikker kort av annen farge, enkelt kort i trumf glansnummer ...
  • jævel

    substantiv djevelen, ondskapsfullt, listig, foraktelig eller irriterende menneske (eller dyr), ussel, ynkverdig person (eller dyr) fæl ...
  • file

    verb behandle, bearbeide med fil, fremstille, forme med fil, finpusse (i det uendelige) gni, slite, spare, knipe (især i kortspill) ...
  • fuske

    verb i smug gjøre et arbeid som bare mesteren skal kunne utføre, eller lage noe til seg selv bak mesterens rygg, utøve, sysle med et fag uten å være fagky...
  • brorskap

    substantiv det å være brødre, broderlig kjærlighet, nært slektskap jf. farskap, broderlig forhold, jf. søsterskap, forening, sammenslutning til å iva...
  • logikk

    substantiv del av filosofien som handler om lover, prinsipper for følgeriktig tenkning, formalisert system som uttrykker regler for følgeriktige slutninger (evne til) følger...
  • kort

    substantiv lite blad av kartong, papp eller plast, kort brukt til å skrive en meddelelse på, kort brukt som adgangstegn, legitimasjon e.l., visittkort, kort utstyrt med hull brukt fo...
  • parti

    substantiv del av et hele, del av et litterært arbeid, av musikkstykke, av en rolle e.l., del av skuespill, vokalverk eller musikalsk sceneverk som blir utført av skuespiller eller ...
  • sett

    substantiv det å sette(s), det å sette ut fiskegarn (eller annet fangstredskap i sjøen) noe som (skal) settes, er satt eller har satt seg (fast), poteter som (skal) settes, fi...
  • konge

    substantiv (kronet) mannlig statsoverhode, hersker (med rett til tronen ved arv eller etter valg), jf. arvekonge, valgkonge, småkonge, enekonge, ekskonge, majestet, fyrste, keiser, den ut...
  • sitte

    verb være i hvilestilling med bakdelen mot et underlag og overkroppen oppreist, stå rolig til forskjell fra ligge eller stå, være i nevnte stilling på ridedyr...
  • ta

    verb legge hånden eller fingrene (på), komme i, få berøring med, lande på, ha virkning sette seg i bevegelse, legge hånden (hendene, fingrene) omkring...

Viser treff 1 til 34 av 34 totalt