Det Norske Akademis Ordbok

trumf

trumf 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; trumfen, trumfer
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
trumfen
ubestemt form flertall
trumfer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[tromf]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
via tysk Trumpf, fra fransk triomphe; beslektet med triumf
BETYDNING OG BRUK
1 
farge i kortspill som stikker kort av annen farge
EKSEMPLER
  • hjerter er trumf
  • spille trumf
  • stikke med trumf
  • være renons i trumf
  • trumf ess
1.1 
enkelt kort i trumf
EKSEMPEL
  • ha 6 trumfer på hånden
SITATER
  • den trumpfen stikker jeg
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter II,4 287)
  • jeg har trumfer, tenkte Pedersen og så skjeløiet bort til sønnen
     (Aksel Sandemose En sjømann går i land 310 1931)
2 
overført, brukt som betegnelse for noe avgjørende, noe som får en til å seire, triumfere e.l.
SITATER
  • I er konge – og trumf ovenikøbet
     (Henrik Ibsen Fru Inger til Østråt 109 1874)
  • saa var de jo paa like fot og hadde like gode trumfer
     (Knut Hamsun Markens Grøde I 185 1917)
  • enten måtte han tages med trumf, eller også var han ikke tagendes
     (H. Wiers-Jenssen Laurentius 64 1923)
  • tilslut havde konsulen sat trumf i bordet
     (H. Wiers-Jenssen Laurentius 141 1923)
     | foretatt det som avgjorde saken
  • noen jurister tror de har lagt trumf på bordet
     (Aksel Sandemose Bakom står hin Onde og hoster så smått 164 1976)
     | fra artikkel med samme navn i Verden Gang, 1950
  • i EF-spørsmålet får faren trumfen
     (Pål Gerhard Olsen Manndomsprøven 118 1997)
UTTRYKK
ha en trumf i bakhånden/ermet
ha noe avgjørende i reserve
  • hun hadde en trumf i ermet
     (Gaute Bie Verden ifølge kartet LBK 2012)
ta noen med trumf
tvinge noen til å bøye seg, gå med på noe ved en bestemt handling, ved bruk av makt e.l.
2.1 
sjelden
 glansnummer
SITAT
  • [han måtte] synge den største av sine trumfer 3 – tre – ganger i trekk
     (Nationen 1934/229/2/5)