Det Norske Akademis Ordbok

blekke

Likt stavede oppslagsord
blekke 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; blekken, blekker
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
blekken
ubestemt form flertall
blekker
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ble`k:ə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt blaðka 'lite blad'; avledet av blað; i denne betydningen muligens påvirket av amerikansk musiker-slang, hvor ink 'blekk' brukes om håndskrevne noter; se blad
BETYDNING OG BRUK
1 
dialektalt
 blad (ofte om tørt blad)
SITATER
  • friere kom der til hende saamange som blækker i løvfald
     (P.Chr. Asbjørnsen Norske Folke-Eventyr (1871) 27)
  • om nøkkeroser
     
    duppen på fiskesnøret driver inn mellom blekkjene ved bredden
     (Hans Børli Med øks og lyre 258 1988)
  • Marta likte å gå i fjøset med de store blekkene som dyra jafset i seg
     (Atle Næss Østre linje LBK 1994)
2 
muntlig, dels nedsettende
 (liten, ubetydelig) avis, publikasjon
SITATER
  • det var så få journalister i blekka den gangen
     (Odd Winger Scribe 32 1985)
  • jeg både leser og skriver blekker som en oioi
     (Herman Willis Flukt 135 1990)
  • hvis han ikke da meldte seg, ville jeg fortelle det jeg visste til VG, Dagbladet eller Se og Hør. Den blekka som betalte best for storyen
     (Jon Michelet Den frosne kvinnen 121 2001)
  • i dag er det få middels store byer som har to jevnstore aviser: én avis dominerer gjerne, og så fins det gjerne en eller flere små «blekker»
     (Ole O. Moen USA LBK 2005)
3 
musikk, muntlig
 notehefte
; noter
EKSEMPEL
  • spille etter blekker
SITAT
  • de ti musikerne har … fått et komplett sett med «blekker» og skal ta en lang gjennomføring lørdag med en generalprøve søndag
     (Tønsbergs Blad 27.10.1999/18)
4 
muntlig
 (i kortspill) kort man har på hånden
; hånd
EKSEMPEL
  • elendige blekker