Det Norske Akademis Ordbok

utur

utur 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
etter svensk otur; jf. tur
BETYDNING OG BRUK
muntlig
 uhell
; uflaks
SITATER
  • Antarktis-folkene hadde utur
     (Morgenbladet 1949/100/8/1)
  • han har hatt den utur, at han et øieblikk er kommet i den utsatte stilling, hvor hans ord blir bemerket
     (Tidens Tegn 1932/46/7/7)
  • jeg ramla i trappa … – Jævla utur
     (Kjetil Try Pavlovs hunder 142 2002)
UTTRYKK
sitte i utur
særlig i kortspill
 (stadig) ha dårlige kort
; være uheldig i spill
  • [NN] satt i utur da han startet sin trenerkarriere i Rosenborg
     (aftenposten.no 24.08.2005)