Det Norske Akademis Ordbok

ess

Likt stavede oppslagsord
ess 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLet
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[es:]Uttale-veiledning
BETYDNING OG BRUK
UTTRYKK
være i sitt ess
 (fra nedertysk in sin esse eller tysk in seinem Esse, fra middelalderlatin esse 'det å være; vesen; tilstand', påvirket av fransk être à son aise)
være strålende opplagt
; være i sitt rette element
  • den nødvendigste betingelse for at befinde mig a mon aise ligeoverfor en bordcavaleer
     (Camilla Collett og Emilie Diriks Forloren Skildpadde 8)
  • han [kom] i sit rette æs igjen
     (Knut Hamsun Bjørger 76 1878)
  • [han] befandt sig i sit es, der han sad
     (Jonas Lie Gaa paa! 326 1882)
  • derude blandt folkene var han ret i sit es
     (Alexander L. Kielland Fortuna 141 1884)
  • major von Knarren var rigtig i sit es
     (Vilhelm Krag Isaac Seehuusen 107 1900)
  • den store opdager følte sig rigtig i sit es i dette elegante, mondæne forlystelsesetablissement [«Dovrehallen»]
     (Rocambole Pedersen Den forsvundne pølsemaker 24 1919)
  • [brisken] synes den er i sitt rette ess blandt lyng og nypekjær
     (Herman Wildenvey Fiken av Tistler 93 1925)
  • nu kom han i sit ess
     (Johan Bojer Samlede verker IV 165)
  • jeg var … langtfra i mitt ess, jeg var tung og sid i kroppen
     (Hans Børli Med øks og lyre 202 1988)