Det Norske Akademis Ordbok

hil

27 treff

  • hill

    interjeksjon hill (og) sæl ...
  • hill

    substantiv hyllestropet, hilsningsropet hill ...
  • åsynje

    substantiv norrøn gudinne ...
  • arnesten

    substantiv årehelle jf. arne ...
  • sølvlokk

    substantiv sølvgrå hårlokk jf. lokk ...
  • langsynsvidde

    substantiv svært lang synsvidde ...
  • sankt

    substantiv helgen ...
  • livsfrukt

    substantiv foster ...
  • kongesønn

    substantiv sønn av konge ...
  • æresord

    substantiv hedrende ord, løfte gitt på ære og samvittighet ...
  • heil

    interjeksjon heil og sæl ...
  • karré

    substantiv sluttet fotfolkformasjon (geledder i firkant) med front til alle fire sider, sammenhengende bygninger i flere etasjer, avgrenset av gater på alle (fire) sider og med felles bak...
  • dronning

    substantiv (tittel for) kvinnelig statsoverhode i monarki, (tittel for) en konges ektefelle den mest feirede kvinne i en bestemt krets, et bestemt selskap, den dyktigste, ypperste i en bestemt e...
  • tomt

    substantiv stykke grunn, plass hvor det står, skal stå eller har stått en bygning, sted, åpen plass til å lagre noe på, åpen plass jf. boligtomt, brannt...
  • borge

    verb garantere, innestå (for), love godt for gi på kreditt, ta på kreditt ...
  • alter

    substantiv innviet bord, forhøyning som man ofrer til guddommelige vesener på, bord som nattverdens sakrament deles ut fra og hvor kirkelige handlinger utføres, stall ...
  • gjev

    adjektiv meget ansett ...
  • bue

    substantiv krum linje, noe som danner en krum linje, del av en sirkelperiferi, krum linje som viser at to eller flere toner skal utføres på en bestemt måte hvelving i byggverk...
  • by

    substantiv tettbygd og tett befolket område, større ensartet ansamling (av noe annet enn bygninger) jf. kirkeby, gruveby, landsby, stasjonsby, storby, den (nærliggende) sentra...
  • du

    pronomen (personlig) jf. De, en, jf. interjeksjon du, jf. din ...
  • føre

    verb få til å bevege seg (i en bestemt retning), få til å strekke seg, til å gå (til et bestemt sted), gi adgang, fremkomstmulighet (til et bestemt st...
  • min

    determinativ (possessiv); tradisjonelt: eiendomspronomen min personlige jf. din, du, du store min ...
  • ærlig

    adjektiv ærefull, som ikke er fradømt sin ære, som gjelder, er bestemt for dem som ikke er gjort æresløse til forskjell fra uærlig, rettskaffen, som det ...
  • der

    adverb på det stedet (hvor den talende ikke befinner seg på utsagnstidspunktet), motsatt her, mens, ...
  • tung

    adjektiv som har (forholdsvis) stor vekt, som har (forholdsvis) stor egenvekt, som er av tett, kompakt, ofte rå konsistens, som henger rik, svær og fyldig på gren eller steng...
  • verden

    substantiv det levende på jorden, særlig menneskeheten, menneskesamfunnet, med tanke på dets fortløpende, skiftende liv, dets utvikling eller forandring, det levende p&a...
  • være

    verb oppholde seg, det å oppholde seg et sted, ankomme, jf. overvære, iværende, eksistere, finne sted, dreie seg om, forholde seg, forholde seg (slik), oppføre s...

Viser treff 1 til 27 av 27 totalt