Det Norske Akademis Ordbok

tomt

tomt 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; tomten, tomter
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
tomten
ubestemt form flertall
tomter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[tåmt], [tomt]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt tomt, tompt, grunnbetydning 'byggegrunn'; beslektet med tuft
BETYDNING OG BRUK
INNHOLDSFORTEGNELSE
1 
stykke grunn, plass hvor det står, skal stå eller har stått en bygning
1.1 
sted, åpen plass til å lagre noe på
; lagringsplass
1.2 
dialektalt
 åpen plass
; friareal
2 
trakt
; strøk
; egn
2.1 
sjelden
 sted, plass (i sin alminnelighet)
3 
dialektalt
 (tegn til, rester av) merke, spor
1 
stykke grunn, plass hvor det står, skal stå eller har stått en bygning
 | jf. boligtomt, branntomt, byggetomt, festetomt, hustomt, strandtomt
SITATER
  • så har jeg bygget mig en stor, prægtig, bekvem villa på tomten
     (Henrik Ibsen Når vi døde vågner 151 1899)
  • markerne blev lagt ut til tomter
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker VI 173)
  • tomta for studenthjemmet
     (Dagbladet 1946/112/2/3)
  • dette er tomter hvor det skal bygges enda større og nyere kritthvite høyhus
     (Preben Z. Møller Deflora LBK 2009)
1.1 
sted, åpen plass til å lagre noe på
; lagringsplass
 | jf. bordtomt, opplagstomt
SITAT
  • til sagbrug i nærheten av Oslo tiltrenges 4 plankestablere i tomten
     (Arbeiderbladet 1925/119/10/5–6)
1.2 
dialektalt
 åpen plass
; friareal
 | jf. løkke
2 
trakt
; strøk
; egn
UTTRYKK
gamle tomter
sted, lokaliteter hvor man bodde før (særlig hvor man er oppvokst)
  • hil paa gamle tomter, konge!
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter II 107)
  • nu har vi været ude og set os om på gamle tomter
     (Henrik Ibsen Samfundets støtter 75 1877)
  • se gamle tomter igjen
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker IV 136)
  • de gamle tomter drog
     (Olav Theodor Madsen I drift 278 1890)
  • jeg hadde mot min vilje havnet på gamle tomter
     (Lars Saabye Christensen Bernhard Hvals forsnakkelser LBK 2010)
2.1 
sjelden
 sted, plass (i sin alminnelighet)
SITAT
  • han hadde ikke et øieblik forlatt sin naturlige plass paa jorden, sin tomt
     (Knut Hamsun Markens Grøde I 192 1917)
3 
dialektalt
 (tegn til, rester av) merke, spor
 | jf. sårtomt