Det Norske Akademis Ordbok

borge

borge 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLborget, borget, borging
preteritum
borget
perfektum partisipp
borget
verbalsubstantiv
borging
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[bå`rgə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt borga 'innestå for', trolig fra middelnedertysk borgen 'innestå for, gi henstand'; beslektet med berge
BETYDNING OG BRUK
1 
garantere, innestå (for)
; gå god (for)
EKSEMPEL
  • borge for noen, for noe
SITATER
1.1 
love godt for
SITATER
  • den hjelp som ble gitt vitner også om en samhørighet innen folket som borger godt tiden framover
     (Dagfinn Grønoset Med kong Olav mot nord 60 1959)
  • den store interessen borger for at [kommunekonferansen om «Politikk og plan»] blir en årlig samling
     (stfk.no (Sør-Trøndelag fylkeskommune) 19.03.2012)
  • [dette faktum] borger for at kommunalbanken kan få gode betingelser på sine innlån
     (statsbudsjettet.no 23.05.2012)
  • det hevdes at skritthastigheten er et godt mål på gjenværende livslengde. Raske, energiske skritt borger for mange år igjen
     (Dag O. Hessen Liv 38 2021)
2 
foreldet eller dialektalt
 gi på kreditt
; gi på borg
SITATER
3 
foreldet eller dialektalt
 ta på kreditt
; ta på borg
SITATER
  • stads, som du maa borge
     (J.S. Welhaven Samlede Digterverker I 171)
  • hil dig skalderige Norge! Jeg vil nederst plads mig borge paa din store arnesteen
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter II 36)
  • de borged lidt brænd’vin
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede Digte II 117)
  • de vilde si sig god for ham paa krambua, saa han kunde faa borget sig ny børnskap
     (Johan Bojer Samlede verker IV 140)