borge
verb
MODERAT BOKMÅLborget, borget, borging 
preteritum
borget
perfektum partisipp
borget
verbalsubstantiv
borging
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[bå`rgə]
ETYMOLOGI
av norrønt borga 'innestå for', trolig fra middelnedertysk borgen 'innestå for, gi henstand'; beslektet med berge
BETYDNING OG BRUK
1
garantere, innestå (for)
; gå god (for)
EKSEMPEL
-
borge for noen, for noe
SITATER
-
hvem borgede mig saa for, at jeg ikke i den nærmeste sæter atter vilde træffe paa folk, som forstod sig paa konjunkturer
-
nu tror jeg at kunne borge for ham
-
hvem borger for at han har skrevet dette brev umiddelbart efter at jeg er gaat[?]
1.1
love godt for
SITATER
-
den hjelp som ble gitt vitner også om en samhørighet innen folket som borger godt tiden framover
-
den store interessen borger for at [kommunekonferansen om «Politikk og plan»] blir en årlig samling(stfk.no (Sør-Trøndelag fylkeskommune) 19.03.2012)
-
[dette faktum] borger for at kommunalbanken kan få gode betingelser på sine innlån(statsbudsjettet.no 23.05.2012)
-
det hevdes at skritthastigheten er et godt mål på gjenværende livslengde. Raske, energiske skritt borger for mange år igjen(Dag O. Hessen Liv 38 2021)
2
foreldet eller dialektalt
gi på kreditt
; gi på borg
SITATER
-
unggutter, hun intet vilde borge
-
stakkers gamlefar, de borger nok ikke ham noget
3
foreldet eller dialektalt
ta på kreditt
; ta på borg
SITATER
-
stads, som du maa borge
-
hil dig skalderige Norge! Jeg vil nederst plads mig borge paa din store arnesteen
-
de borged lidt brænd’vin
-
de vilde si sig god for ham paa krambua, saa han kunde faa borget sig ny børnskap(Johan Bojer Samlede verker IV 140)