Det Norske Akademis Ordbok

hill

Likt stavede oppslagsord
hill 
interjeksjon
Informasjon
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[hil:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
dansk form hil; jf. hel; tilsvarer norrønt heill; jf. heil
BETYDNING OG BRUK
1 
foreldet eller arkaiserende, brukt for å uttrykke lykkønskning eller hyllest
UTTRYKK
hill være
med være i konjunktiv og tilknyttet nominalt ledd (i avhengighetsform)
 hell og lykke for
; lenge leve
; lovprist være
; hilset være
1.1 
uten være, men med tilknyttet nominalt ledd
SITATER
  • hil, hil kong Skule!
     (Henrik Ibsen Kongs-Emnerne 133 1872)
  • brukt for å uttrykke at noen kan prise seg lykkelig
     
    hil eder, Håkon Håkonssøn; nu har I ingen fiender mere!
     (Henrik Ibsen Kongs-Emnerne 222 1872)
  • hil dig, norske by, «Bergen aldrig ny»
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede Digte I 95)
  • i velkomsthilsen
     
    hil eder under Solhaugs tag, min hustrus frænde!
     (Henrik Ibsen Gildet på Solhaug 21 1883)
     | vær hilset, velkommen
  • vi var ikke kommunister. Men vi kunne si hill deg, Stalin som en selskapslek
     (Pål Gerhard Olsen Fredstid LBK 2000)
1.2 
uten tilknyttet nominalt ledd
SITAT
2 
UTTRYKK
hill (og) sæl
ofte i velkomsthilsen
 | jf. heil og sæl
  • hilsæl Cajahels skabnings kaarne drot!
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter II,2 62)
  • Dagny, hil og sæl dig, søster min
     (Henrik Ibsen Hærmændene på Helgeland (1873) 40)
  • uten nominal
     
    [Erlend] drak hende til: «Hil og sæl i gaarden din, husfrue!»
     (Sigrid Undset Husfrue 8 1921)
  • hilsæl, bonde
     (Sigrid Undset Olav Audunssøn i Hestviken I 311 1925)