alter
substantiv
MODERAT BOKMÅLet; alteret, altere eller altre 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
alteret
ubestemt form flertall
altere eller altre
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[a`ltər]
ETYMOLOGI
av norrønt altari, fra latin altare 'forhøyning på offerbordet'
BETYDNING OG BRUK
1
innviet bord, forhøyning som man ofrer til guddommelige
vesener på
SITATER
-
menneskene har det aldri så kummerlig at de ikke reiser et alter for en eller annen gud
-
et av de mest ambisiøse prosjektene i Pergamon var alteret som kong Attalos’ sønn Evmenes 2. fikk reist en gang mellom 180 og 160 f.Kr.(Christine Amadou Hva er antikken 10 2017)
2
kirkevesen
bord som nattverdens sakrament deles ut fra og hvor kirkelige
handlinger utføres
SITATER
-
foreldet, poetiskhil, min præst! du kommer fra dit altar
-
jeg græd og knælte for altrene
-
for alteret skal de sporenstregs, de to| de skal vies
-
han [fikk] øye på en skikkelse på kne foran alteret
-
først rundt 1900 … oppsto skikken med at far kjørte bruden til kirken og førte henne til alteret(Aftenposten 28.05.2010/10)
UTTRYKK
alterets sakrament
| alterens sakrament
(jf. gammel genitiv i norrønt altarans)
nattverden
-
hun liker ikke, at Beda haaner alterens sakramente
-
alterets sakrament var den sentrale handling i gudstjenesten, messen
alteret og tronen
kirken og staten
gå til alters
gå til nattverd
-
jeg ble konfirmert og gikk til alters
stå for alteret
stå brud(gom)
-
vesle min huve, forvisst jeg [Ingerid Sletten] tror, vi aldrig for alteret står
ofre noe på ___ alter
-
der offres jeg på hævnens alter
-
[jeg] offrer [idealene] på frigørelsens alter
-
mye av det gårsdagens borgere så som statens selvfølgelige oppgaver er ofret på den frie økonomiens alter(Christian Borch Sannhetens kår LBK 2009)
-
jeg [hadde] en sterk opplevelse av å bli «ofret» på det berømte fellesskapets alter(Jan Kjærstad Berge 282 2017)