Det Norske Akademis Ordbok

"begi seg"

28 treff

  • begivelse

    substantiv det å begi seg ...
  • begi

    verb slutte (med) noe, svikte, avta, gi seg (av sted), hende ...
  • anfare

    verb gå, begi seg til gruven ...
  • løvehule

    substantiv hule hvor løve(r) holder til, jf. også løvekule, løvegrav, farlig sted jf. løvens hule ...
  • kadett

    substantiv krigsskoleelev, jf. sjøkadett, elev ved Frelsesarmeens offisersskole, liten kø på damedrakt jf. løytnant ...
  • allmennkulturell

    adjektiv som gjelder for eller har verdi for allmennhetens, hele samfunnets kultur til forskjell fra subkultur, finkultur ...
  • rusleri

    substantiv rolig (og trivelig) spasering, turgåing, assosiative forflytninger fra det ene til det andre, i form av et foredrag i en subjektiv, slentrende stil jf. flaneri, kåseri ...
  • ormegård

    substantiv innelukke, grav hvor man holder giftige ormer, slanger, og hvor dødsdømte kastes ned ...
  • forføye

    verb bestemme, (tvunget) gå, begi seg (til et bestemt sted) ...
  • betre

    verb tre på, frem på, inn på ...
  • innlate

    verb slippe inn, jf. late, overgi til rettens kjennelse, være pågående, kontaktsøkende (på en flørtende måte) ...
  • føling

    substantiv det å føle(s), fysisk, håndgripelig kontakt (med), samfølelse (med), (et eller flere symptomer på) hypoglykemi ...
  • tusle

    verb bevege seg varsomt, listende med svak lyd, som når vinden rasler i tørt løv, jf. tasle, rasle svakt, fint (i løv), (med svak lyd) pusle, sysle, stelle (me...
  • vanvidd

    substantiv sinnstilstand, tanke eller handling som skyldes mangel på fornuft, ansvarlighet e.l., sinnstilstand, tanke eller handling som er preget av mangel på selvkontroll og fornu...
  • vidløftig

    adjektiv omstendelig, stor, omfangsrik og uoversiktlig på grunn av sin sammensetning eller innretning lettlivet ...
  • akte

    verb ta hensyn (til), slik at det vises i ens adferd, ense passe, ha oppsyn med (noe(n)), passe seg vurdere, vurdere høyt ha til hensiktha til hensikt å dra, begi seg (til et ...
  • sende

    verb la noe(n) begi seg til et bestemt sted (i et visst ærend), la noen dra (bort) for å arbeide e.l., sørge for å la (noen) komme av gårde (til et bestemt s...
  • følge

    substantiv det å følge(s), jf. følgeskap, (en eller flere) personer som følger (en eller flere) andresamling personer som ledsager noe(n) til eller fra begivenhet ...
  • stav

    substantiv rett, jevntykk stokk eller kjepp, særlig brukt (holdt i hånden) til støtte under gang, skistav, redskap til bruk under stavhopp, stokk eller (kort, rund) stang, oft...
  • rømme

    verb gjøre ryddig, rydde (og flytte ut av) (hus, leilighet e.l.), gjøre rommelig, rommere klare stemmen ved en lett kremting (for å gjøre den skikket til bruk), ...
  • tørne

    verb legge (tau) i kryss, løkke (om stolpe, stang e.l. og dermed feste), jf. tørn, bevege (noe) om en akse eller i bue, bevege seg om en akse eller i bue, (skifte til &arin...
  • bite

    verb sette tennene (eller tilsvarende harde munndeler) i, ha sukkerbit i munnen og suge på den mens man drikker kaffe, spise, slåss (med tennene), ta hardt i, gripe plutselig o...
  • vende

    verb dreie, velte (noe) over på en annen side, slik at en annen side kommer opp, vrenge (særlig klesplagg, pose, sekk e.l.) bevege, dreie slik at en bestemt side (oftest forsid...
  • dra

    verb (med overvinnelse av en viss motstand, med en viss anstrengelse) bevege, føre etter seg, strekke, (gripe tak i og) bevege målrettet, trekke, bære, slepe, trekke (me...
  • se

    verb gjennom øyet motta inntrykk av, ha, være utrustet med evne til å motta synsfornemmelser gjennom øyet, bli var, legge (positivt) merke til (noen), være ...
  • vei

    substantiv bevegelse (i form av gang, vandring, fart, kjøring, reise, tur) i en viss retning, etter en viss linje eller rute, over en viss strekning (mot et bestemmelsessted), det å...
  • slå

    verb raskt føre hånd eller gjenstand mot (dyr eller menneske) og ramme med smellende, dunkende lyd (oftest for å angripe eller for å straffe, eller for å gi ...
  • verb bevege seg i jevn fart (i en retning) ved å flytte føttene (uten at begge føttene forlater bakken samtidig), bevege seg (ved hjelp av et fremkomstmiddel som bena h...

Viser treff 1 til 28 av 28 totalt