Det Norske Akademis Ordbok

vanvidd

vanvidd 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLet; vanviddet
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
vanviddet
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
dansk form vanvid, av gammeldansk wanwit 'uvitenhet, uforstand', tilsvarer norrønt vanvit 'dumhet', uforstand; jf. van- og vett; i denne betydningen med mulig betydningspåvirkning fra eldre tysk Wahnwitz (jf. moderne tysk Wahnsinn)
BETYDNING OG BRUK
1 
sinnstilstand, tanke eller handling som skyldes mangel på fornuft, ansvarlighet e.l.
; uforstand
; dumhet
; tåpelighet
SITATER
  • [det] stod som det skjæreste vanvid og ruin at bli her hjemme længere
     (Herman Colditz Kjærka 151 1888)
  • [det] vilde ligefrem have været vanvid
     (Otto Sverdrup Nyt Land II 333 1903)
  • jeg bestemte at opgi alting og reise ut. Hele min familie syntes jo, det var vanvid
     (Sigrid Undset Jenny 50 1911)
  • med bare femogtyve soldater ville det være vanvidd å begi seg inn i det fiendtlige området
     (Kirsti Blom Kitten LBK 2003)
UTTRYKK
til vanvidd
i svært høy grad
  • jeg elsker dig til vanvid
     (Sigbjørn Obstfelder Skrifter II 77 1917)
  • før ville Nøste ha bekymret seg til vanvidd over hussopp
     (Marianne Fastvold Feid og pyntet LBK 2003)
drive til vanvidd
irritere (noen) i svært høy grad
; plage (noen)
  • [han] drev meg til vanvidd med sitt krevende vesen, sin melankoli og sin konstante trang til å snakke om meningen med livet
     (Marion Hagen Akt LBK 1999)
det glade/rene vanvidd
uforstandig, uforsvarlig eller meningsløs handling, situasjon eller tanke
  • selv en sannhetstro gjengivelse av Virkeligheten … kan virke som det glade vanvidd
     (Alexander Brenning Tiden til intet 211 1998)
  • den psykiatriske avdelingen på Västerborre var overfylt, fullstendig kaotisk. Vi hadde ikke pleiere nok. Det var det rene vanvidd
     (Unni Lindell Mørkemannen LBK 2008)
2 
sinnstilstand, tanke eller handling som er preget av mangel på selvkontroll og fornuft pga. (alvorlig) psykisk lidelse
 | jf. forfølgelsesvanvidd, storhetsvanvidd
SITATER
  • du er vanvittig, Paulus! Din megen lærdom driver dig til vanvidd
     (Apg 26,24; 2011: fra sans og samling)
  • Herren skal slå deg [dvs. den ulydige] med vanvidd, blindhet og sinnsforvirring
     (5 Mos 28,28)
  • vanvidet gnistrer ud af hans øjne
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 315 1873)
  • du har været syg, du kære, drukket vanvids bitre drik
     (Henrik Ibsen Brand (1885) 259)
  • dette her må bære ind i fortvilelse, – lige ind i vanvid
     (Henrik Ibsen Lille Eyolf 123 1895)
  • saltmangelen førte til pellagraen, en sykdom som endte i vanvidd, ofte i selvmord
     (Erik Fosnes Hansen Salme ved reisens slutt 416 1990)
  • med skjørbuken fulgte alle menneskelivets redsler. Én etter én ble bragt inn i vanviddets skyggedal
     (Tor Bomann-Larsen Roald Amundsen 47 1995)