Det Norske Akademis Ordbok

ormegård

ormegård 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
om eldre forhold
 innelukke, grav hvor man holder giftige ormer, slanger, og hvor dødsdømte kastes ned
SITATER
  • hjertet skar de af Hogne ud, lagde den anden i ormegaard
     (G.A. Gjessing (oversetter) Den ældre Edda 236 1899)
  • Atle kaster deg uten nåde inn i den trange ormegarden
     (Ludvig Holm-Olsen (oversetter) Edda-dikt 261 1975)
     | jf. gard
  • om der kom bort en eneste af kongens harer, skulde de skjære tre røde remmer af ryggen hans og kaste ham i ormegaarden
     (P.Chr. Asbjørnsen Norske Folke- og Huldre-Eventyr 182 1879)
  • bål er rejst i ormegården
     (Henrik Ibsen Digte 11 1875)
  • egenskaper … som ville ha brakt hoffintriganten i ormegården og borgeren i gapestokken på dagen
     (Trond Berg Eriksen Den usynlige død og andre essays 44 1986)
  • overført
     
    en adept, som endnu ikke kjendte slangerne i kjærlighetens ormegaard
     (Øvre Richter Frich Kaperens klør 109 1915)
  • overført
     
    å begi seg i [tsarens] hender, var å betre en løvehule og en ormegård
     (Jens Bjørneboe Hertug Hans 73–74 1972)