anfare
verb
MODERAT BOKMÅLanfarte, anfart, anfaring 
preteritum
anfarte
perfektum partisipp
anfart
verbalsubstantiv
anfaring
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[a´nfarə]
ETYMOLOGI
etter tysk anfahren, grunnbetydning 'sette i gang, starte', sammensatt av an og fahren 'kjøre, fare; reise, ferdes, dra,
gå'
BETYDNING OG BRUK
bergverk, om gruvearbeider
gå, begi seg til gruven