Det Norske Akademis Ordbok

syn

syn 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLet; synet, syn eller syner
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
synet
ubestemt form flertall
syn eller syner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[sy:n]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
dansk form syn (nøytrum), av gammeldansk siun, syn, tilsvarer norrønt sýn (femininum), jf. nynorsk syn (femininum)
BETYDNING OG BRUK
INNHOLDSFORTEGNELSE
1 
det å se
1.1 
oftest med preposisjonen av og uttrykk for det som blir sett
 det å se
; det at synsinntrykk fremtrer
; sanseopplevelse gjennom øyet
1.1.1 
i gammel dativform syne i faste preposisjonsfraser
 det å sees
; mulighet for å sees
; stilling, plass som gjør det mulig å sees
1.2 
det å se
1.2.1 
besiktigelse
; gransking
; inspeksjon
; mønstring
; skue
1.2.2 
metonymisk
 personer som foretar besiktigelse eller mønstring
1.3 
det å se
; det å rette blikk, øyne (mot et sted)
; blikk
1.3.1 
overført
 (det å rette, ha rettet blikk, oppmerksomhet, tanke mot noe til) kontroll eller overvåkning
1.4 
især fulgt av preposisjon for, også overført
 (evne til) det å være oppmerksom på eller ta i betraktning
; blikk
; øye
; sans
; tanke (for)
1.5 
det å se, treffe, møte
1.6 
overført
 det å se
; innsikt
; skjønn
1.7 
overført
 det å se, bedømme, oppfatte (på en bestemt måte)
; synsmåte
; betraktningsmåte
1.8 
med avbleket betydning
2 
evne til å se
; sans som reagerer på lys
; synsevne
3 
blikk, øyne som er rettet mot noe
3.1 
indre blikk
4 
mest i bestemt form entall
 ansikt
; fjes
5 
noe som noen ser, særlig noe som gjør inntrykk
; noe som viser seg for noen
; skue
5.1 
noe som på en betrakter eller tilskuer virker påfallende, usedvanlig eller (særlig) overveldende, betagende
; åpenbaring
6 
mest i flertall
 foreteelse, fenomen(er) som er forløper, varsel for noe
; tegn
7 
noe som viser seg med virkelighetens livaktighet for ens indre blikk (uten ytre motstykke), for ens fantasi
7.1 
livaktig bilde skapt av fantasi og seerkraft
7.2 
(guddommelig) åpenbaring
; visjon
7.3 
noe som man innbiller seg å se
; noe som viser seg for en i ørske, i drømme e.l.
; hallusinasjon
7.4 
dialektalt, brukt i avbleket betydning i beundrende eller forbauset utrop
det å se
1.1 
oftest med preposisjonen av og uttrykk for det som blir sett
 det å se
; det at synsinntrykk fremtrer
; sanseopplevelse gjennom øyet
SITATER
  • allerede ved synet af [Leviatan] styrter han til Jorden
     (Job 40,28; 2011: du blir slått ned straks du ser ham [Leviatan])
  • jeg vil dø i et syn av [Norges] blåhvite bryn
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede Digte II 189)
  • vi har et syn av fjeld og fjord
     (Nils Collett Vogt Ned fra bjerget 159 1924)
  • ved synet av en utsending fra Tiberius stimler folk sammen på Forum
     (Elisabeth Dored Den fønikiske trappen 179 1963)
  • han hæler ikke synet av blod
     (Agnar Mykle Rubicon 212 1965)
  • hun orket ikke synet av andre pasienter som hun støtte på i venterom og korridorer
     (Knut Faldbakken Alt hva hjertet begjærer LBK 1999)
UTTRYKK
for syns skyld
av hensyn til andres oppfatning
; for at det skal ta seg godt ut
; for å vise eller gi inntrykk av at noe blir gjort
  • [Rafael og Lucie] havde stævnemøde på kaien! Sommetider fulgte en pige med for syns skyld
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker VII 22)
  • jf.
     
    lidt ny last var taget ind – alt for et syns skyld
     (Vilhelm Krag Isaac Seehuusen 129 1900)
  • han svingte, nærmest for syns skyld, bortom Karl Marx’ grav, betraktet det enorme bronsehodet
     (Jan Kjærstad Kongen av Europa LBK 2005)
  • jeg syns ikke [fødselen] gjorde vondt i det hele tatt, sier hun, men jeg skrek litt for syns skyld. Jeg ville ikke at legen skulle tenke at jeg var rar
     (Linn Ullmann Jente, 1983 122 2021)
  • «Mer kake?» spør hun for syns skyld
     (Line Baugstø Evil grandma 79 2024)
få syn på
også overført
 få øye på
; bli oppmerksom på
  • det første, jeg fik syn på, det var autoriteternes umådelige dumhed
     (Henrik Ibsen En folkefiende 151 1882)
  • saa pas syn havde han ligevel faat paa ham, at han saa, han var svært gildt klædt
     (Peter Egge Trøndere 163 1898)
  • så fikk han syn på henne, og han smilte, åpenlyst, tvers over kirkerommet for alle å se
     (Ragnhild Nilstun For kjærlighets skyld LBK 2002)
få syn for sagn
se sagn
1.1.1 
i gammel dativform syne i faste preposisjonsfraser
 det å sees
; mulighet for å sees
; stilling, plass som gjør det mulig å sees
UTTRYKK
(ut/ute) av syne
også overført
 utenfor synsvidde
; bort(e) fra oppmerksomhet(en)
  • forsvinne ut av syne
  • nu er alt det styggetøj ude af syne
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 105)
  • hennes og Alfs lek hadde utspilt seg bak en falleferdig låvebygning, ute av syne for de voksne
     (Liv Køltzow Verden forsvinner 30 1997)
  • det er viktig at grusomme detaljer ikke glemmes eller kommer av syne
     (aftenposten.no 21.06.2012)
miste/tape av syne
også overført
 ikke lenger kunne se
; ikke lenger kunne følge eller finne med blikket
; ikke lenger være oppmerksom på
  • Sammel skaatet efter, for han aarket ikke miste den manden av syne
     (Tryggve Andersen Bispesønnen og andre fortællinger 39 1907)
  • vi må ikke tape av syne at flyvåpenet er ryggraden i et moderne forsvar
     (Avisa Nordland 12.11.2014/17)
slippe av syne
også overført
 ta blikket, øynene fra (under overvåkning, iakttagelse)
; ikke lenger være oppmerksom på
  • slip ikke kongen af syne
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker II 162)
  • vi må ikke slippe av syne at Norge er periferi i internasjonal sammenheng
     (Aftenposten 03.05.2007/del 2/3)
i syne
innenfor synsvidde
; synlig
  • [det var] ugjørligt at fange hundene ind, saalænge der var levende storvildt isyne
     (Otto Sverdrup Nyt Land II 451 1903)
  • de hadde god bør hele natten, og neste morgen hadde de ikke land i syne akterut
     (Jon Winge Store helter i små båter LBK 2010)
komme til syne
også overført
 bli synlig
; vise seg
  • et godt og rent hjem, hvor familjelivet kommer tilsyne i sin smukkeste skikkelse
     (Henrik Ibsen Samfundets støtter 14 1877)
  • da hørte de latter, og Susanne og Sigge Stiansen kom til syne igjen på stien
     (Kjersti Scheen Bare en dag 70 1997)
late seg til syne
litterært
 komme til syne
; vise seg
; åpenbare seg
  • tag skikkelse og lad dig tilsyne, du udvælgelsens første offerlam
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 125 1873)
1.2 
det å se
EKSEMPEL
  • takk for synet!
SITAT
1.2.1 
besiktigelse
; gransking
; inspeksjon
; mønstring
; skue
 | jf. brannsyn, liksyn, veisyn
UTTRYKK
syn og skjønn
jus, foreldet
 sakkyndig besiktigelse og bedømmelse av beskaffenhet og verdi
1.2.2 
metonymisk
 personer som foretar besiktigelse eller mønstring
 | jf. brannsyn
1.3 
det å se
; det å rette blikk, øyne (mot et sted)
; blikk
 | jf. sammensetninger som innsyn, omsyn, oversyn, påsyn, utsyn
EKSEMPEL
  • så langt synet rekker
SITATER
  • så langt, som synet rækker, er kun tørke
     (Henrik Ibsen Kærlighedens komedie 54 1873)
  • et syn udover ås og fjord
     (Henrik Ibsen Digte 116 1875)
  • øynene kunne se langt. Synet kunne fare vidt og fritt
     (Magnhild Haalke Karenanna Velde 276 1946)
  • synet rekker langt, disen er fraværende, himmelen er blå og fargene vakre
     (Oppland Arbeiderblad 25.09.2014/20)
1.3.1 
overført
 (det å rette, ha rettet blikk, oppmerksomhet, tanke mot noe til) kontroll eller overvåkning
 | i sammensetninger som ettersyn, tilsyn og oppsyn
1.4 
især fulgt av preposisjon for, også overført
 (evne til) det å være oppmerksom på eller ta i betraktning
; blikk
; øye
; sans
; tanke (for)
 | jf. sammensetninger som hensyn, omsyn
SITATER
  • [han] har ej syn for sol og sommer
     (Henrik Ibsen Digte 35 1875)
  • retskaffenheden [består] i at holde ud, til de andre har faat syn for den
     (Jonas Lie Faste Forland 55 1899)
  • det er knapt nok å forvente at Jens Bjørneboe skal ha syn for avholdsbevegelsens historisk sett demokratiske og mobiliserende funksjon
     (Tore Rem Født til frihet 136 2010)
1.5 
det å se, treffe, møte
 | i sammensetningen gjensyn
1.6 
overført
 det å se
; innsikt
; skjønn
 | i sammensetninger som klarsyn
1.7 
overført
 det å se, bedømme, oppfatte (på en bestemt måte)
; synsmåte
; betraktningsmåte
EKSEMPLER
  • forskjellige syn, ulike syn
  • rådende syn, tradisjonelt syn
  • man får et videre syn på samfunnet
  • fremme, støtte et syn
  • skifte syn
SITATER
  • Inger hadde vel altsaa igjen skiftet syn
     (Knut Hamsun Markens Grøde I 192 1917)
  • gloen under hans syn var hans vældige vilje
     (Hans E. Kinck Rormanden overbord 31 1920)
  • gammelt og nytt syn på utviklingen
     (Aftenposten 1934/446/3/1–2)
  • synet og meningene er jo forskjellige hos de forskjellige mennesker
     (Aftenposten 1939/34/3/7)
  • benådet med et høyere syn på livet hadde de skuet Nordens ånd i all dens herlighet
     (Christian Gierløff Tryggve Andersen 91 1942)
  • spørsmålet om rentefrihet i studietiden var det eneste sted hvor utvalget hadde et delt syn
     (Stortingsmelding nr. 14 (1993–94) 39)
  • endringer i synet på turismen blant folk i Longyearbyen
     (Arvid Viken Turismens paradokser 329 2020)
1.8 
med avbleket betydning
UTTRYKK
se (seg) syn med/på
overført, mest dialektalt
 mene å ha anledning, mulighet til
; se seg i stand til
; se muligheter i
  • han saa ikke syn med at ha mig længer paa hospitalet
     (Hans E. Kinck Emigranter 12 1904)
  • [hun ble] saa lunet av sig, at ikke landhandlerkonen saa sig syn med at ha hende længer
     (Hans E. Kinck Kirken brænder 41 1917)
  • han regner med at kjøperen ikke lenger har sett seg syn på [saue]hodene etter å ha hatt dem i fryseren i snart to år og har forsøkt å kvitte seg med dem
     (h-avis.no (Haugesunds Avis) 04.09.2004)
  • vi vurderer salg om noen ser syn på å overta
     (Stavanger Aftenblad 25.09.2013/del 2/7)
  • en seksåring på skattejakt ser seg syn med så mangt. Hun hadde nemlig på egen hånd vært og shoppet i bruktbutikken
     (Bergens Tidende 24.05.2013/del 2/32)
  • fra før har byens politikere kastet på båten alle prinsipper for estetisk byutvikling for at kleskjeden Zara skal se syn på Stavanger
     (aftenbladet.no (Stavanger Aftenblad) 29.11.2013)
evne til å se
; sans som reagerer på lys
; synsevne
EKSEMPLER
  • godt, dårlig, svekket syn
  • miste synet
SITATER
  • bed for mig, du Herrens salvede, at jeg får mit syn igen
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 20 1873)
  • begge øinene er alvorlig skadet og det kan ennu ikke sies om synet kan reddes
     (Aftenposten 1934/476/6/4)
  • små barn har vanskelig for å omstille synet fra nært til fjernt mål og omvendt
     (Axel Rønning og Sjur Wergeland ABC for førerprøven 53 1976)
  • en eldre herre som hadde tatt turen til optikeren for å sjekke synet
     (Sarpsborg Arbeiderblad 25.10.2014/56)
UTTRYKK
dimmes på synet
se dimme
blikk, øyne som er rettet mot noe
SITATER
  • hans syn var hvast, som om han vilde se ham inderst inde
     (Henrik Ibsen Samlede verker V 372)
  • Stiklestad lå for deres syn
     (Bjørnstjerne Bjørnson Arnljot Gelline 88 1870)
  • det rigtig svartner for synet
     (Gabriel Scott Kilden 133 1918)
  • jeg var redd, redd, redd – så det flimret for synet
     (Kristian Kristiansen Vårherres blindebukk (1974) 65)
3.1 
indre blikk
SITAT
mest i bestemt form entall
 ansikt
; fjes
 | jf. oppsyn, åsyn
SITATER
UTTRYKK
i synet
1 
inn i, mot ansiktet, fjeset
  • [han] var paa nippet til at fly i synet paa den andre
     (Johan Bojer Samlede verker V 130)
  • snøfiller svidde dyret like i synet
     (Mikkjel Fønhus Reinsbukken på Jotunfjell 95 1926)
  • det var blikket til en vanvittig fugl [hun hadde], sekundet før den flyr i synet på noen
     (Kjell Ola Dahl En liten gyllen ring LBK 2000)
2 
rett for øynene på
; like foran
  • [han skulle gjøre det] bent i synet paa dem
     (Bernt Lie Mot Overmagt 71 1907)
  • hvis du lar ting ligge rett i synet på kriminelle, kan de bryte seg inn i bilen for å stjele dem selv om de ikke er i stand til å stjele hele bilen
     (tb.no (Tønsbergs Blad) 05.02.2013)
3 
overført
 uten omsvøp
; direkte
; skamløst
  • jeg [sier] min mening like i synet paa ham
     (Knut Hamsun Segelfoss By I 23 1915)
  • skal jeg sitte der og lyve venner og kolleger i pressen rett opp i synet?
     (Elisabeth Eide Utviklingens hjul LBK 1997)
noe som noen ser, særlig noe som gjør inntrykk
; noe som viser seg for noen
; skue
 | jf. særsyn
EKSEMPLER
  • et flott syn, vakkert syn
  • huset var et trist syn etter brannen
SITATER
  • hendes øje falder på Sten Stures billede: hun undviger synet
     (Henrik Ibsen Fru Inger til Østråt 177 1874)
  • dette grufulde syn, som vil stå for mig gennem hele livet
     (Henrik Ibsen Lille Eyolf 110 1895)
  • – Så er det ikke rart I blir bergtatt av slike syn som dette, sa sangeren, av så mange ville hester
     (Sissel Lange-Nielsen Gralen 13 1980)
  • synet som møtte hytteeierne var nesten ikke til å tro
     (Haugesunds Avis 12.01.2015/4)
UTTRYKK
være et sørgelig syn
gjøre et trist, stusslig inntrykk
  • det var torden! Det var lyn! Åker’n var et sørgelig syn!
     (Lillebjørn Nilsen Tekst og musikk: Lillebjørn Nilsen (2004) 119)
     | fra visen «Katt og kaniner»
  • hyttene sto til nedfalls, det var et sørgelig syn
     (Kirsti Blom Kitten LBK 2003)
5.1 
noe som på en betrakter eller tilskuer virker påfallende, usedvanlig eller (særlig) overveldende, betagende
; åpenbaring
SITATER
  • hun [var] et rent syn av mørkladen, regelmæssig skjønhed
     (Bernt Lie Mot Overmagt 59 1907)
  • muntlig
     
    dere skulde aldrig set slikt syn!
     (Dikken Zwilgmeyer Inger-Johanne-bøkerne II 80 1915)
     | det var et særegent syn
  • [plommetreet] hadde været et helt syn om vaaren
     (Gabriel Scott Kilden 204 1918)
  • ringblomstene glødde i strandhagene så det var et syn
     (Magnhild Haalke På fell sjø 32 1939)
  • kan tro vi var et syn: førti gutter ifra by’n på vei til or’ntlig feriekoloni
     (Lillebjørn Nilsen Tekst og musikk: Lillebjørn Nilsen (2004) 97)
     | fra visen «Stilleste gutt på sovesal 1»
  • Lauvlifoss på Herefoss ikledd vakker vinterskrud er et syn for øyet
     (Agderposten 19.01.2015/40)
mest i flertall
 foreteelse, fenomen(er) som er forløper, varsel for noe
; tegn
SITATER
  • du melder metrisk om de sikre «syner», som foran råhedssildestimen går
     (Henrik Ibsen Digte 60 1875)
  • «Syner! – Sildesyner! – brølede skomageren
     (Jonas Lie Gaa paa! 18 1882)
noe som viser seg med virkelighetens livaktighet for ens indre blikk (uten ytre motstykke), for ens fantasi
 | jf. åndesyn
SITATER
  • heller syner mig forvirre, end en løgn dens [dikterharpens] malm skal irre!
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter II 105)
  • da drage de hulde syner forbi fra skjønne dage
     (Andreas Munch Sorg og trøst 99 1856)
     | erindringsbilder
  • en hær af syner jager mig forbi
     (Henrik Ibsen Catilina 66 1875)
  • fæle syn
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker I 247)
7.1 
livaktig bilde skapt av fantasi og seerkraft
SITATER
  • De åbner vidder for mig: store syner
     (Henrik Ibsen De unges forbund 86 1874)
  • prosa stil er for ideer, vers for syner
     (Henrik Ibsen Digte 166 1875)
  • ogsaa de hadde syner naar de glodde ind i fantasiens land
     (Knut Hamsun Segelfoss By I 25 1915)
7.2 
(guddommelig) åpenbaring
; visjon
SITATER
  • I et syn sa Herren til ham: Ananias!
     (Apg 9,10)
  • jeg [Esekiel] så syn av Gud
     (Esek 1,1)
7.3 
noe som man innbiller seg å se
; noe som viser seg for en i ørske, i drømme e.l.
; hallusinasjon
 | jf. drømmesyn, febersyn
EKSEMPEL
  • se syner
SITATER
  • [Olav den hellige] sank så straks i søvnen og så store lyse syner svæve på himlen
     (Bjørnstjerne Bjørnson Arnljot Gelline 98 1870)
  • hun vaser og væver og tror at se syner baade ved nat og dag
     (Amalie Skram Samlede Værker II 247)
  • jeg fikk et syn av at det rant blod nedover veggene
     (Bertrand Besigye Svastikastjernen 241 2004)
  • da … hadde han bare sett spørrende på ham og sagt at det ikke var noen ting der, han måtte ha sett syner
     (Karl Ove Knausgård En tid for alt LBK 2004)
  • jeg lurte på om jeg så syner da flere småbåter i forrige uke kom slepende på denne gedigne lekteren
     (Fædrelandsvennen 18.07.2007/8)
UTTRYKK
se i syne
sjelden, mest dialektalt
 oppleve i fantasien, i drømme, i ørske
  • [de] vet ikke sikkert om de ikke drømmer, eller ser i syne
     (Andreas Haukland Vikingefærden 117 1925)
  • [de] turde knapt tro sine øine, trodde mest de saa i syne
     (Andreas Haukland Svik og sverd 193 1926)
se syner ved høylys dag
se høylys
7.4 
dialektalt, brukt i avbleket betydning i beundrende eller forbauset utrop
SITATER