Det Norske Akademis Ordbok

syn

syn 
substantiv
BØYNINGet; synet, syn eller syner
UTTALE[sy:n]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
dansk form syn (nøytrum), av gammeldansk siun, syn, tilsvarer norrønt sýn (femininum), jf. nynorsk syn (femininum)
BETYDNING OG BRUK
det å se
1.1 
oftest med preposisjonen av og uttrykk for det som blir sett
 det å se
; det at synsinntrykk fremtrer
; sanseopplevelse gjennom øyet
SITATER
  • allerede ved synet af [Leviatan] styrter han til Jorden
     (Job 40,28; 2011: du blir slått ned straks du ser ham [Leviatan])
  • jeg vil dø i et syn av [Norges] blåhvite bryn
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede Digte II 189)
  • vi har et syn av fjeld og fjord
     (Nils Collett Vogt Ned fra bjerget 159 1924)
  • ved synet av en utsending fra Tiberius stimler folk sammen på Forum
     (Elisabeth Dored Den fønikiske trappen 179 1963)
  • han hæler ikke synet av blod
     (Agnar Mykle Rubicon 212 1965)
  • hun orket ikke synet av andre pasienter som hun støtte på i venterom og korridorer
     (Knut Faldbakken Alt hva hjertet begjærer LBK 1999)
UTTRYKK
for (et) syns skyld
av hensyn til andres oppfatning
; for at det skal ta seg godt ut
; for å vise eller gi inntrykk av at noe blir gjort
  • [Rafael og Lucie] havde stævnemøde på kaien! Sommetider fulgte en pige med for syns skyld
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker VII 22)
  • lidt ny last var taget ind – alt for et syns skyld
     (Vilhelm Krag Isaac Seehuusen 129 1900)
  • han svingte, nærmest for syns skyld, bortom Karl Marx’ grav, betraktet det enorme bronsehodet
     (Jan Kjærstad Kongen av Europa LBK 2005)
  • jeg syns ikke [fødselen] gjorde vondt i det hele tatt, sier hun, men jeg skrek litt for syns skyld. Jeg ville ikke at legen skulle tenke at jeg var rar
     (Linn Ullmann Jente, 1983 122 2021)
få syn på
også overført
 få øye på
; bli oppmerksom på
  • det første, jeg fik syn på, det var autoriteternes umådelige dumhed
     (Henrik Ibsen En folkefiende 151 1882)
  • saa pas syn havde han ligevel faat paa ham, at han saa, han var svært gildt klædt
     (Peter Egge Trøndere 163 1898)
  • så fikk han syn på henne, og han smilte, åpenlyst, tvers over kirkerommet for alle å se
     (Ragnhild Nilstun For kjærlighets skyld LBK 2002)
få syn for sagn
se sagn
1.1.1 
i gammel dativform syne i faste preposisjonsfraser
 det å sees
; mulighet for å sees
; stilling, plass som gjør det mulig å sees
UTTRYKK
(ut/ute) av syne
også overført
 utenfor synsvidde
; bort(e) fra oppmerksomhet(en)
  • forsvinne ut av syne
  • nu er alt det styggetøj ude af syne
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 105)
  • hennes og Alfs lek hadde utspilt seg bak en falleferdig låvebygning, ute av syne for de voksne
     (Liv Køltzow Verden forsvinner 30 1997)
  • det er viktig at grusomme detaljer ikke glemmes eller kommer av syne
     (aftenposten.no 21.06.2012)
miste/tape av syne
også overført
 ikke lenger kunne se
; ikke lenger kunne følge eller finne med blikket
; ikke lenger være oppmerksom på
  • Sammel skaatet efter, for han aarket ikke miste den manden av syne
     (Tryggve Andersen Bispesønnen og andre fortællinger 39 1907)
  • vi må ikke tape av syne at flyvåpenet er ryggraden i et moderne forsvar
     (Avisa Nordland 12.11.2014/17)
slippe av syne
også overført
 ta blikket, øynene fra (under overvåkning, iakttagelse)
; ikke lenger være oppmerksom på
  • slip ikke kongen af syne
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker II 162)
  • vi må ikke slippe av syne at Norge er periferi i internasjonal sammenheng
     (Aftenposten 03.05.2007/del 2/3)
i syne
innenfor synsvidde
; synlig
  • [det var] ugjørligt at fange hundene ind, saalænge der var levende storvildt isyne
     (Otto Sverdrup Nyt Land II 451 1903)
  • de hadde god bør hele natten, og neste morgen hadde de ikke land i syne akterut
     (Jon Winge Store helter i små båter LBK 2010)
komme til syne
også overført
 bli synlig
; vise seg
  • et godt og rent hjem, hvor familjelivet kommer tilsyne i sin smukkeste skikkelse
     (Henrik Ibsen Samfundets støtter 14 1877)
  • da hørte de latter, og Susanne og Sigge Stiansen kom til syne igjen på stien
     (Kjersti Scheen Bare en dag 70 1997)
late seg til syne
litterært
 komme til syne
; vise seg
; åpenbare seg
  • tag skikkelse og lad dig tilsyne, du udvælgelsens første offerlam
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 125 1873)
1.2 
det å se
EKSEMPEL
  • takk for synet!
SITAT
1.2.1 
besiktigelse
; gransking
; inspeksjon
; mønstring
; skue
 | jf. brannsyn, liksyn, veisyn
UTTRYKK
syn og skjønn
jus, foreldet
 sakkyndig besiktigelse og bedømmelse av beskaffenhet og verdi
1.2.2 
metonymisk
 personer som foretar besiktigelse eller mønstring
 | jf. brannsyn
1.3 
det å se
; det å rette blikk, øyne (mot et sted)
; blikk
 | jf. sammensetninger som innsyn, omsyn, oversyn, påsyn, utsyn
EKSEMPEL
  • så langt synet rekker
SITATER
  • så langt, som synet rækker, er kun tørke
     (Henrik Ibsen Kærlighedens komedie 54 1873)
  • et syn udover ås og fjord
     (Henrik Ibsen Digte 116 1875)
  • øynene kunne se langt. Synet kunne fare vidt og fritt
     (Magnhild Haalke Karenanna Velde 276 1946)
  • synet rekker langt, disen er fraværende, himmelen er blå og fargene vakre
     (Oppland Arbeiderblad 25.09.2014/20)
1.3.1 
overført
 (det å rette, ha rettet blikk, oppmerksomhet, tanke mot noe til) kontroll eller overvåkning
 | i sammensetninger som ettersyn, tilsyn og oppsyn
1.4 
især fulgt av preposisjon for, også overført
 (evne til) det å være oppmerksom på eller ta i betraktning
; blikk
; øye
; sans
; tanke (for)
 | jf. sammensetninger som hensyn, omsyn
SITATER
  • [han] har ej syn for sol og sommer
     (Henrik Ibsen Digte 35 1875)
  • retskaffenheden [består] i at holde ud, til de andre har faat syn for den
     (Jonas Lie Faste Forland 55 1899)
  • det er knapt nok å forvente at Jens Bjørneboe skal ha syn for avholdsbevegelsens historisk sett demokratiske og mobiliserende funksjon
     (Tore Rem Født til frihet 136 2010)
1.5 
det å se, treffe, møte
 | i sammensetningen gjensyn
1.6 
overført
 det å se
; innsikt
; skjønn
 | i sammensetninger som klarsyn
1.7 
overført
 det å se, bedømme, oppfatte (på en bestemt måte)
; synsmåte
; betraktningsmåte
EKSEMPLER
  • forskjellige syn, ulike syn
  • rådende syn, tradisjonelt syn
  • man får et videre syn på samfunnet
  • fremme, støtte et syn
  • skifte syn
SITATER
  • Inger hadde vel altsaa igjen skiftet syn
     (Knut Hamsun Markens Grøde I 192 1917)
  • gloen under hans syn var hans vældige vilje
     (Hans E. Kinck Rormanden overbord 31 1920)
  • gammelt og nytt syn på utviklingen
     (Aftenposten 1934/446/3/1–2)
  • synet og meningene er jo forskjellige hos de forskjellige mennesker
     (Aftenposten 1939/34/3/7)
  • benådet med et høyere syn på livet hadde de skuet Nordens ånd i all dens herlighet
     (Christian Gierløff Tryggve Andersen 91 1942)
  • spørsmålet om rentefrihet i studietiden var det eneste sted hvor utvalget hadde et delt syn
     (Stortingsmelding nr. 14 (1993–94) 39)
  • den grunnleggende uenigheten i synet på hvordan næringen skal utvikle seg videre
     (NTBtekst 20.03.2015)
1.8 
med avbleket betydning
UTTRYKK
se (seg) syn med/på
overført, mest dialektalt
 mene å ha anledning, mulighet til
; se seg i stand til
; se muligheter i
  • han saa ikke syn med at ha mig længer paa hospitalet
     (Hans E. Kinck Emigranter 12 1904)
  • [hun ble] saa lunet av sig, at ikke landhandlerkonen saa sig syn med at ha hende længer
     (Hans E. Kinck Kirken brænder 41 1917)
  • han regner med at kjøperen ikke lenger har sett seg syn på [saue]hodene etter å ha hatt dem i fryseren i snart to år og har forsøkt å kvitte seg med dem
     (h-avis.no (Haugesunds Avis) 04.09.2004)
  • vi vurderer salg om noen ser syn på å overta
     (Stavanger Aftenblad 25.09.2013/del 2/7)
  • en seksåring på skattejakt ser seg syn med så mangt. Hun hadde nemlig på egen hånd vært og shoppet i bruktbutikken
     (Bergens Tidende 24.05.2013/del 2/32)
  • fra før har byens politikere kastet på båten alle prinsipper for estetisk byutvikling for at kleskjeden Zara skal se syn på Stavanger
     (aftenbladet.no (Stavanger Aftenblad) 29.11.2013)
evne til å se
; sans som reagerer på lys
; synsevne
EKSEMPLER
  • godt, dårlig, svekket syn
  • miste synet
SITATER
  • bed for mig, du Herrens salvede, at jeg får mit syn igen
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 20 1873)
  • begge øinene er alvorlig skadet og det kan ennu ikke sies om synet kan reddes
     (Aftenposten 1934/476/6/4)
  • små barn har vanskelig for å omstille synet fra nært til fjernt mål og omvendt
     (Axel Rønning og Sjur Wergeland ABC for førerprøven 53 1976)
  • en eldre herre som hadde tatt turen til optikeren for å sjekke synet
     (Sarpsborg Arbeiderblad 25.10.2014/56)
UTTRYKK
dimmes på synet
se dimme
blikk, øyne som er rettet mot noe
SITATER
  • hans syn var hvast, som om han vilde se ham inderst inde
     (Henrik Ibsen Samlede verker V 372)
  • Stiklestad lå for deres syn
     (Bjørnstjerne Bjørnson Arnljot Gelline 88 1870)
  • det rigtig svartner for synet
     (Gabriel Scott Kilden 133 1918)
  • jeg var redd, redd, redd – så det flimret for synet
     (Kristian Kristiansen Vårherres blindebukk (1974) 65)
3.1 
indre blikk
SITAT
mest i bestemt form entall
 ansikt
; fjes
 | jf. oppsyn, åsyn
SITATER
UTTRYKK
i synet
1 
inn i, mot ansiktet, fjeset
  • [han] var paa nippet til at fly i synet paa den andre
     (Johan Bojer Samlede verker V 130)
  • snøfiller svidde dyret like i synet
     (Mikkjel Fønhus Reinsbukken på Jotunfjell 95 1926)
  • det var blikket til en vanvittig fugl [hun hadde], sekundet før den flyr i synet på noen
     (Kjell Ola Dahl En liten gyllen ring LBK 2000)
2 
rett for øynene på
; like foran
  • [han skulle gjøre det] bent i synet paa dem
     (Bernt Lie Mot Overmagt 71 1907)
  • hvis du lar ting ligge rett i synet på kriminelle, kan de bryte seg inn i bilen for å stjele dem selv om de ikke er i stand til å stjele hele bilen
     (tb.no (Tønsbergs Blad) 05.02.2013)
3 
overført
 uten omsvøp
; direkte
; skamløst
  • jeg [sier] min mening like i synet paa ham
     (Knut Hamsun Segelfoss By I 23 1915)
  • skal jeg sitte der og lyve venner og kolleger i pressen rett opp i synet?
     (Elisabeth Eide Utviklingens hjul LBK 1997)
noe som noen ser, særlig noe som gjør inntrykk
; noe som viser seg for noen
; skue
 | jf. særsyn
EKSEMPLER
  • et flott syn, vakkert syn
  • huset var et trist syn etter brannen
SITATER
  • hendes øje falder på Sten Stures billede: hun undviger synet
     (Henrik Ibsen Fru Inger til Østråt 177 1874)
  • dette grufulde syn, som vil stå for mig gennem hele livet
     (Henrik Ibsen Lille Eyolf 110 1895)
  • – Så er det ikke rart I blir bergtatt av slike syn som dette, sa sangeren, av så mange ville hester
     (Sissel Lange-Nielsen Gralen 13 1980)
  • synet som møtte hytteeierne var nesten ikke til å tro
     (Haugesunds Avis 12.01.2015/4)
5.1 
noe som på en betrakter eller tilskuer virker påfallende, usedvanlig eller (særlig) overveldende, betagende
; åpenbaring
SITATER
  • hun [var] et rent syn av mørkladen, regelmæssig skjønhed
     (Bernt Lie Mot Overmagt 59 1907)
  • muntlig
     
    dere skulde aldrig set slikt syn!
     (Dikken Zwilgmeyer Inger-Johanne-bøkerne II 80 1915)
     | det var et særegent syn
  • [plommetreet] hadde været et helt syn om vaaren
     (Gabriel Scott Kilden 204 1918)
  • ringblomstene glødde i strandhagene så det var et syn
     (Magnhild Haalke På fell sjø 32 1939)
  • Lauvlifoss på Herefoss ikledd vakker vinterskrud er et syn for øyet
     (Agderposten 19.01.2015/40)
mest i flertall
 foreteelse, fenomen(er) som er forløper, varsel for noe
; tegn
SITATER
  • du melder metrisk om de sikre «syner», som foran råhedssildestimen går
     (Henrik Ibsen Digte 60 1875)
  • «Syner! – Sildesyner! – brølede skomageren
     (Jonas Lie Gaa paa! 18 1882)
noe som viser seg med virkelighetens livaktighet for ens indre blikk (uten ytre motstykke), for ens fantasi
 | jf. åndesyn
SITATER
  • heller syner mig forvirre, end en løgn dens [dikterharpens] malm skal irre!
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter II 105)
  • da drage de hulde syner forbi fra skjønne dage
     (Andreas Munch Sorg og trøst 99 1856)
     | erindringsbilder
  • en hær af syner jager mig forbi
     (Henrik Ibsen Catilina 66 1875)
  • fæle syn
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker I 247)
7.1 
livaktig bilde skapt av fantasi og seerkraft
SITATER
  • De åbner vidder for mig: store syner
     (Henrik Ibsen De unges forbund 86 1874)
  • prosa stil er for ideer, vers for syner
     (Henrik Ibsen Digte 166 1875)
  • ogsaa de hadde syner naar de glodde ind i fantasiens land
     (Knut Hamsun Segelfoss By I 25 1915)
7.2 
(guddommelig) åpenbaring
; visjon
SITATER
  • I et syn sa Herren til ham: Ananias!
     (Apg 9,10)
  • jeg [Esekiel] så syn av Gud
     (Esek 1,1)
7.3 
noe som man innbiller seg å se
; noe som viser seg for en i ørske, i drømme e.l.
; hallusinasjon
 | jf. drømmesyn, febersyn
EKSEMPEL
  • se syner
SITATER
  • [Olav den hellige] sank så straks i søvnen og så store lyse syner svæve på himlen
     (Bjørnstjerne Bjørnson Arnljot Gelline 98 1870)
  • hun vaser og væver og tror at se syner baade ved nat og dag
     (Amalie Skram Samlede Værker II 247)
  • jeg fikk et syn av at det rant blod nedover veggene
     (Bertrand Besigye Svastikastjernen 241 2004)
  • da … hadde han bare sett spørrende på ham og sagt at det ikke var noen ting der, han måtte ha sett syner
     (Karl Ove Knausgård En tid for alt LBK 2004)
  • jeg lurte på om jeg så syner da flere småbåter i forrige uke kom slepende på denne gedigne lekteren
     (Fædrelandsvennen 18.07.2007/8)
UTTRYKK
se i syne
sjelden, mest dialektalt
 oppleve i fantasien, i drømme, i ørske
  • [de] vet ikke sikkert om de ikke drømmer, eller ser i syne
     (Andreas Haukland Vikingefærden 117 1925)
  • [de] turde knapt tro sine øine, trodde mest de saa i syne
     (Andreas Haukland Svik og sverd 193 1926)
se syner ved høylys dag
se høylys
7.4 
dialektalt, brukt i avbleket betydning i beundrende eller forbauset utrop
SITATER