Det Norske Akademis Ordbok

påsyn

påsyn 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLet
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til påse; jf. syn
BETYDNING OG BRUK
mest i faste uttrykk
 det å se på
UTTRYKK
i noens påsyn
 | i påsyn av noen
for noens øyne
; mens noen ser på
; med noen som øyenvitne, tilskuer
  • jeg lod den fangne Knodomar føre for mig i hærens påsyn
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 154 1873)
  • han dro [brevet] opp av mappen sin og åpnet det i mitt påsyn
     (Elin Brodin og Henning Hagerup De dødes språk LBK 2001)
  • det [kunne] ikke … falle dem inn å dusje på et treningssenter i påsyn av andre
     (Jo Nesbø Hodejegerne LBK 2008)