Det Norske Akademis Ordbok

klarsyn

klarsyn 
substantiv
BETYDNING OG BRUK
1 
litterært
 (intuitivt) klart syn, klart blikk (for noe)
; (evne til) klar (intuitiv, umiddelbar) oppfattelse eller forståelse
SITATER
  • med klarsyn skønnes skal en dag at største sejr er nederlag!
     (Henrik Ibsen Brand (1885) 112)
  • [dikterens] poetiske begavelse ligger væsentlig i et vist klarsyn for hvad folket vil have udtalt
     (Henrik Ibsen Samlede verker XV 141)
  • klarsynet var ikke til å misforstå
     (Dag Solstad Roman 1987 238 1987)
  • jeg tror på den gamle visdom at skjønnhet, sannhet og godhet er likeverdige veier til klarsyn
     (Lars Roar Langslet Når fuglen letter 65 2006)
2 
især religionshistorie
 evne til å motta inntrykk fra livløse gjenstander, omgivelser, eventuelt dyr som befinner seg utenfor de normale sansers rekkevidde
; clairvoyance
; synskhet
SITAT
  • [Marcello Haugen] hadde samme art klarsyn som de gamle sjamaner, trollmenn og medisinmenn
     (Øistein Parmann Marcello Haugen 205 1974)