Det Norske Akademis Ordbok

beskuelse

beskuelse 
substantiv
UTTALE[besku:´əlsə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til beskue, avledet med suffikset -else
BETYDNING OG BRUK
litterært
 det å beskue(s), betrakte(s)
SITATER
  • jeg hensank i beskuelsen deraf
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter III 279)
  • jeg stilled mig helt og rundt frem for dig til beskuelse
     (Henrik Ibsen Når vi døde vågner 67 1899)
  • overført
     
    ved dette første under kunde sjælens øie aapnes til beskuelse av de endda dunklere – Gud som steg ned til jorden, blev en jomfrus søn
     (Sigrid Undset Husfrue 199 1921)
     | jf. kontemplasjon
  • hun [fortapte] sig i beskuelse av klowner og dyr
     (Nini Roll Anker Huset i Søgaten 35 1923)
  • alle kort skulle legges på bordet, til åpen beskuelse
     (Dag Solstad Roman 1987 177 1987)
  • beskuelsen av skøyteløp
     (Karin Sveen Klassereise LBK 2000)
UTTRYKK
til allmenn/offentlig beskuelse
slik at alle kan se, beskue (noe)
  • vi har hengt oss ut til offentlig beskuelse
     (Ebba Haslund Med vingehest i manesjen 22 1989)
  • jeg redd hun … vil finne på å stille ut de avslørende bildene hun tar av meg, til allmenn, offentlig beskuelse
     (Peter Serck Anna Maria Harm LBK 2012)