Det Norske Akademis Ordbok

skral

skral 
adjektiv
BØYNINGskralt
UTTALE[skra:l], [skral:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra nedertysk schral, grunnbetydning 'tørr'; i denne betydningen fra nederlandsk schraal; muligens beslektet med skrante
BETYDNING OG BRUK
1 
skrøpelig
; dårlig
EKSEMPEL
  • en skral hukommelse
SITATER
  • samvittigheden er svært skral hos Dem
     (Henrik Ibsen Bygmester Solness 138 1892)
     | ømfintlig, lite robust
  • lidt skralt jeg ser
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 229)
  • han var blevet saa gammel og skral
     (Otto Sverdrup Nyt Land I 341 1903)
  • gamlingen var saapas skral i hodet nu, at han hadde glemt det
     (Johan Bojer Samlede verker IV 228)
  • i dag føler jeg meg skral, så jeg tror jeg må legge meg nedpå litt
     (Erlend Loe Giæver og Iunker 84 2022)
1.1 
lite tjenlig eller tilfredsstillende
; dårlig
; ussel
EKSEMPEL
  • et skralt resultat
SITATER
  • hagglen slog min skrale skude
     (Henrik Ibsen Brand (1885) 132)
  • en skral lykke
     (Sigrid Undset Jenny 243 1911)
  • en skral gaard
     (Per Mork Høstbrand 92 1918)
  • skral kost
     (Hans E. Kinck Ungt folk 194 1924)
  • vi har ikke reservehjul, lappesakene er skrale
     (Arthur Omre Smuglere 32 1935)
  • besøket [ved konserten] var temmelig skralt
     (Nationen 1938/43/3/5)
  • brødet ble bakt på skralt korn iblandet furubark og kokt fjellnever
     (Toril Brekke Gullrush LBK 2008)
UTTRYKK
være/ha skralt med
stå dårlig til med
; være smått med, lite av
1.2 
om lyd, sjelden
 kraftløs
; svak
SITAT
  • klokkeklangen, skral og tynn
     (Bjørnstjerne Bjørnson På Guds veje 32 1889)
2 
sjøfart, om vind
 som blåser fra en slik retning at fartøyet ikke kan seile (ligge opp) ønsket kurs
; svak
; flau
SITATER
  • solgangsvinden blafrede skral
     (Henrik Ibsen Digte 90 1875)
  • ett døgn af denne skrale vind driver os 9’ nordefter
     (Fridtjof Nansen Fram over Polhavet I 356 1897)