straks
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; straksen, strakser 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
straksen
ubestemt form flertall
strakser
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[straks]
ETYMOLOGI
substantivering av straks (adverb)
BETYDNING OG BRUK
muntlig
øyeblikk
SITATER
-
«Kommer du snart?» spurte han … «Om to strakser», sa Haugen
-
det kommer flere tjenestebiler og flere folk om en liten straks(Jon Michelet Den frosne kvinnen 255 2001)
-
tilbake om noen få strakser, sier han og takker med tommelen for applausen som følger ham ut(Knut Nærum En himmel full av stjerner LBK 2004)