pappenheimer
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; pappenheimeren, pappenheimere 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
pappenheimeren
ubestemt form flertall
pappenheimere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[pa´p:(ə)nhæimər]
ETYMOLOGI
fra tysk Pappenheimer, avledet av slektsnavnet Pappenheim (jf. suffikset -er), opprinnelig betegnelse for soldat
under feltherre Gottfried Heinrich greve av Pappenheim (1594–1632)
BETYDNING OG BRUK
UTTRYKK
kjenne sine pappenheimere
(etter tysk seine Pappenheimer
kennen, etter den tyske forfatteren Friedrich Schillers
(1759–1805) drama fra 1799, Wallensteins Tod (Wallensteins
død) III, 15, hvor uttrykket har positiv betydning)
spøkefullt, ironisk
vite hvem man har med å gjøre
; kjenne sine folk
-
det var en dreven fyr, en bondeprokurator, han kjendte sine pappenheimere
-
svigermora mønstret ham … med et spesielt smil som for å understreke at hun nok var kvinne som både kjente og også visste hvordan hun skulle takle sine mannlige pappenheimere
-
i 1933 og igjen ved valget i 1936 … er vi blitt narret. Men nå kjenner jeg mine pappenheimere
-
de kjenner sine pappenheimere, utvilsomt, og tar de tåpelige pleonasmene med seg inn i sitt silkefine språklige kogleri(Sigmund Jensen Hvite dverger, svarte hull 407 2002)
-
Carl I. [Hagen] kjenner sine politiske pappenheimere, han skjønner spillet(klassekampen.no 24.10.2007)