Det Norske Akademis Ordbok

"presse seg"

28 treff

  • trenges

    verb presse seg sammen, ha det trangt, presse seg, skubbe mot hverandre ...
  • isbryterbaug

    substantiv baug på isbryter som er konstruert slik at den kan presse seg innover iskanten og bryte den ned ...
  • toppidrettsutøver

    substantiv person som driver toppidrett ...
  • smerteterskel

    substantiv (individuell) smertegrense ...
  • tiltrumfe

    verb presse seg til å få jf. trumfe igjennom ...
  • filte

    verb presse, sammenflette ull, hår e.l. til filt, jf. tove, valke, presse seg, flette seg sammen til filt ...
  • festivitetslokale

    substantiv (offentlig) lokale hvor det holdes offentlige eller private fester jf. festivitet ...
  • sørside

    substantiv sørlig eller søndre side ...
  • rødgrønn

    adjektiv grønn med rødlig skjær, som består eller utføres av partier på venstresiden (sosialdemokratiske, sosialistiske) og sentrumspartier (med gr&osla...
  • stemme

    verb stenge (for), stanse (særlig elv, strøm e.l.), stanse (mølle, kvern) ved å stoppe vanntilløp fra renne e.l., stanse blod(omløp) trykkepresse se...
  • stuke

    verb trykke, presse (metallstykke) sammen ved å støte det mot noe eller klemme det slik at det blir kortere eller mindre, jf. oppstuke, støte, butte (imot), forstue j...
  • presse

    verb øve trykk, ved trykk bringe, holde (noe) i en bestemt stilling (eller tilstand), bane seg vei, klemme seg frem (gjennom, mot noe som øver mottrykk) sette (noe) under try...
  • klabbe

    verb klappe, trykke (noe vått eller klisset) (fast til noe, inn eller ned mot noe), trykke seg, presse seg, klamre seg (fast til noe), kline seg, legge seg, henge seg fast (til noe)...
  • klenge

    verb klynge seg, klamre seg (fast), klamre seg være påtrengende, plagsom ...
  • skvise

    verb trykke, presse, tvinge (inn mellom noe), presse seg, trenge seg (gjennom trang passasje, inn på trangt sted) med makt eller anstrengelse, utsette for press eller påtrykk ...
  • stue

    verb pakke, stable (last, skipslast) fast, tett, kompakt sammen (i lasterom), fylle, laste (skip, skipsrom) (tett og fast), pakke tett og fast sammen være lastet, kunne lastes (tett ...
  • aksle

    verb ta (noe) på eller om skulderen, bære (ansvaret for) utføre ved hjelp av akslenerette seg opp, presse seg frem ved å støte med skuldrene ...
  • albue

    substantiv den ytre utadvendte del av leddet mellom over- og underarm (albuleddet), del av ermet som dekker ytre del av albuen, del av ermet som dekker indre del av albuen albuformet rør...
  • snøre

    verb dra, trekke (tett) sammen, bruke korsett (snøreliv) eller svært trange og tettsittende klær for å virke slank eller for å få pen figur, binde pres...
  • trenge

    verb presse, sette under (militært) press, skubbe eller presse (seg) mot (noen) (i stimmel, trengsel e.l.), trykke, presse, skubbe for å få plass, komme seg frem, ut e.l....
  • skyve

    verb støte, trykke, presse (i en bestemt retning, langs en overflate), bevege seg krypende fremover ...
  • tvinge

    verb med fysisk kraft (og under overvinnelse av motstand) trykke, presse, skyve, bøye e.l., presse seg, pine seg (frem, inn i, gjennom noe) med makt, trusler, overtalelser (og under...
  • knipe

    verb klemme (ved hjelp av (to) fingre, med tang e.l.), fjerne ved å klemme (med to fingre) klemme, presse, trykke (sammen), holde (et seilfartøy) opp i vinden, redusere avstan...
  • skru

    verb dreie (skrue eller annen gjenstand med gjenger), arbeide, reparere med mekanikerverktøy, ved dreining av skrue eller skrueinnretning bringe i angitt tilstand, stilling, innst...
  • trykke

    verb klemme med hånden eller fingeren, fingrene, klemme (en annens hånd) med hånden, med fingeren (eller fingrene) presse (mot) (slik at det gir etter), (med hendene) f&o...
  • pakke

    verb legge omslag (av papir, kartong e.l.) rundt (noe), legge (noe) som et (tett) omsluttende dekke eller lag (rundt noe(n)) (slik at det verner eller skjuler), samle (jern) til en pakke...
  • kjøre

    verb drive frem, styre (trekkdyr eller kjøretøy med trekkdyr spent foran), drive frem og styre, manøvrere ((motorisert) kjøretøy eller redskap), drive, s...
  • legge

    verb få til å ligge på underlag, i beholder e.l., bringe (noen eller noe som har vært eller pleier å være opprett) i liggende stilling, med en langside ...

Viser treff 1 til 28 av 28 totalt