Det Norske Akademis Ordbok

snøre

Likt stavede oppslagsord
snøre 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLet; snøret, snører
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
snøret
ubestemt form flertall
snører
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[snø:`rə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt snǿri; jf. snor
BETYDNING OG BRUK
1 
line av tynt tauverk, tvunnet eller slått av (tre) spunne tråder
SITATER
  • hun sad bag i båden og hunden svømmed efter i snøret
     (Henrik Ibsen Samlede verker XII 294)
  • overført
     
    rive sig løs av syndens snører
     (Sigrid Undset Husfrue 183 1921)
2 
tynn line (med søkke og krok) til å fiske med
; fiskesnøre
SITATER
  • [fiskene] reve snøret susende af snellen
     (P.Chr. Asbjørnsen Norske Huldreeventyr og Folkesagn, 1. samling 129 1845)
  • [han kom] med stang og snøre for at fiske berggylt
     (Gabriel Scott Blaaskjæl 137 1923)
  • snøre og pilk
     (Gabriel Scott Blaaskjæl 85 1923)
  • snøret dirrer af et ordentligt nap
     (Nils Kjær Samlede Skrifter IV 61)
  • Arnstein kjenner hvordan snøret er en del av [fiske]stanga, og stanga en del av armen
     (Lars Elling Fyrstene av Finntjern 130 2022)
UTTRYKK
få snøret i bunn/bånn
muntlig, ofte med nektelse
 oppnå det man ønsker (hos en dame)
  • han drev frem og tilbake, fra mann til mann, fra gruppe til gruppe, men fikk ikke snøret i bånn noe sted
     (Sigurd Hoel Sesam sesam 234 1938)
  • særlig når det har vært alkohol med i spillet [fikk jeg ikke] snøret i bånn
     (Dag Solstad Roman 1987 141 1987)
  • enkelte ganger hadde han vært skikkelig nedfor, og betrodd meg at han aldri kom til å få snøret i bånn noe sted, og så sto plutselig Jorun Olsen der en dag og ville bare ha ham
     (Ingvar Ambjørnsen Flammer i snø 10 1992)
  • lørdag kveld fikk han endelig snøret i bånn! Flere personer så de to tett omslynget, svinge ut av et bittelite vannhull i Tromsø
     (Gaute Bie Verden ifølge kartet LBK 2012)