snøre
substantiv
MODERAT BOKMÅLet; snøret, snører 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
snøret
ubestemt form flertall
snører
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[snø:`rə]
ETYMOLOGI
BETYDNING OG BRUK
1
line av tynt tauverk, tvunnet eller slått av (tre) spunne
tråder
SITATER
-
hun sad bag i båden og hunden svømmed efter i snøret
-
overførtrive sig løs av syndens snører
2
tynn line (med søkke og krok) til å fiske med
; fiskesnøre
SITATER
-
[fiskene] reve snøret susende af snellen
-
[han kom] med stang og snøre for at fiske berggylt
-
snøre og pilk
-
snøret dirrer af et ordentligt nap
UTTRYKK
få snøret i bunn/bånn
muntlig, ofte med nektelse
oppnå det man ønsker (hos en dame)
-
han drev frem og tilbake, fra mann til mann, fra gruppe til gruppe, men fikk ikke snøret i bånn noe sted
-
særlig når det har vært alkohol med i spillet [fikk jeg ikke] snøret i bånn
-
enkelte ganger hadde han vært skikkelig nedfor, og betrodd meg at han aldri kom til å få snøret i bånn noe sted, og så sto plutselig Jorun Olsen der en dag og ville bare ha ham(Ingvar Ambjørnsen Flammer i snø 10 1992)
-
lørdag kveld fikk han endelig snøret i bånn! Flere personer så de to tett omslynget, svinge ut av et bittelite vannhull i Tromsø(Gaute Bie Verden ifølge kartet LBK 2012)