Det Norske Akademis Ordbok

aksle

aksle 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLakslet, akslet, aksling
preteritum
akslet
perfektum partisipp
akslet
verbalsubstantiv
aksling
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[a`kslə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av aksel
BETYDNING OG BRUK
1 
litterært
 ta (noe) på eller om skulderen
SITAT
UTTRYKK
aksle sitt skinn
 (grunnbetydning 'ta pelsen om skulderen for å gjøre seg ferdig til å dra ut, gå i kamp')
spøkefullt
 gjøre seg (kamp)ferdig
  • nu aksler jeg mit gamle skind til striden for arvet tro imod den nye viden!
     (Henrik Ibsen Kærlighedens komedie 102 1873)
aksle (landslags)trøya
muntlig
 delta på et (lands)lag (etter et opphold)
 | jf. trøye
  • det blir ikke første gangen Knut aksler landslagstrøya
     (Bygdeposten 22.07.1954/4)
  • blant de norske deltagerne er det åtte mann som for første gang aksler landslagstrøyen
     (Morgenbladet 20.07.1960/9)
     | om friidrettslandslaget
  • [han] er mer tent enn på svært lenge når han aksler landslagstrøya for 17. gang i morgen
     (Sunnmørsposten 06.09.2002/20)
aksle trøya
muntlig
 påta seg, bære ansvaret (for noe)
  • [NN] aksler trøya i angrepet
     (Rana Blad 02.05.1981/7)
  • viseadmiralen … får en stripe til og aksler trøya som landets forsvarssjef
     (Nordlys 29.08.1989/16)
1.1 
overført
 bære (ansvaret for)
SITATER
  • jeg husker godt bestepappa, som jeg ble gitt den æren å aksle navnet etter
     (Espen Haavardsholm Ikke søkt av sol LBK 1994)
  • for å aksle dette ansvaret måtte hun ha innsikt
     (Per Petterson Månen over Porten LBK 2004)
  • hva gjorde ham skikket til å aksle dette kolossale ansvaret
     (Jan Kjærstad Jeg er brødrene Walker LBK 2008)
  • nå sto [vårt spinkle stuemøblement] der og skulle aksle ansvaret som sofagruppe. Men det manglet pondus
     (Kjersti Ericsson I begynnelsen var mødrene 8 2024)
2 
refleksivt
 
aksle seg
 utføre ved hjelp av akslene
SITAT
UTTRYKK
aksle (på) seg
trekke på skuldrene
  • «Stor-Olav sjølv tæk dem,» svarede han, axlende paa sig, og gloede op i den blaa himmel
     (Jørgen Moe Samlede Skrifter II 230)
2.1 
rette seg opp
; ranke seg
SITATER
  • han vil maskere sin hjelpeløshet ved at aksle sig dygtig
     (Knut Hamsun Segelfoss By II 18 1915)
  • overført
     
    jeg syntes jeg hadde grunn til å aksle meg fordi jeg var nabo til den skolen Holberg hadde gått på!
     (Joachim Holst-Jensen Holst-Jensen ruller opp 21 1946)
  • Gunnarstranda … akslet seg foran den mye høyere og kraftigere Ole Eidesen
     (Kjell Ola Dahl En liten gyllen ring LBK 2000)
2.2 
presse seg frem ved å støte med skuldrene
 | jf. albue
SITATER
  • overført
     
    for fuld damp ruslede nu «Fram» forover, idet hun rammede og akslede sig frem
     (Otto Sverdrup Nyt Land I 27 1903)
  • jeg må se mer, og aksler meg videre frem gjennom [menneske]flokken
     (Knut Faldbakken Ormens år LBK 1993)
  • jeg akslet meg ut av den leende mengden
     (Roy Jacobsen Vidunderbarn LBK 2009)
  • [hun] akslet dem forbi en gjeng likegyldige tollere og inn i bussen
     (Roy Jacobsen Anger LBK 2011)