Det Norske Akademis Ordbok

tvinge

Likt stavede oppslagsord
tvinge 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; tvingen, tvinger
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
tvingen
ubestemt form flertall
tvinger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[tvi`ŋ:ə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
til tvinge (verb); jf. tysk Zwinge
BETYDNING OG BRUK
1 
redskap til å holde fast eller presse sammen et arbeidsstykke e.l. med
 | jf. skrutvinge
SITATER
  • Elisæus [kjente] en stille glæde der han hang med tvingen
     (Per Mork Høstbrand 163 1918)
  • Jon limte skjøtene, presset dem sammen med tvinger
     (Ailo Gaup Natten mellom dagene LBK 1992)
  • sager og hammere og to ljåer og tvinger … hang fra spikre på rad langs veggen
     (Per Petterson Ut og stjæle hester LBK 2003)
1.1 
bøkkerfag
 dreier
 | jf. tvinger
2 
litterært, foreldet
 rem eller spenne til å holde sko sammen med over vristen
 | jf. skotvinge