Det Norske Akademis Ordbok

albue

Likt stavede oppslagsord
albue 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLalbuet, albuet, albuing
preteritum
albuet
perfektum partisipp
albuet
verbalsubstantiv
albuing
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[a`lbuə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
til albue (substantiv)
BETYDNING OG BRUK
støte, puffe med albuen
SITAT
  • Didrik albuede Ingebjørg i siden
     (Sigrid Undset Kransen 134 1920)
UTTRYKK
albue seg (frem)
trenge seg frem ved å skyve andre vekk med albuen
  • der [var] saa fuldt af folk, at han ordentlig maatte alboge sig frem
     (P.Chr. Asbjørnsen Norske Folke- og Huldre-Eventyr 32 1879)
  • [en] albuet sig frem til ham med en halvfyldt ølbolle
     (Bernt Lie Mot Overmagt 63 1907)
  • overført
     
    jeg har i mine dage set så megen humbug albue sig frem
     (Olaf Hansson Oplevelser og humoresker 5 1912)
  • ti tusener av mennesker som presser og albuer sig forbi hverandre
     (Morgenbladet 1929/90/1/1)
  • hun bar to kofferter og albuet seg sidelengs opp forbi ham
     (Arild Nyquist Giacomettis forunderlige reise LBK 1988)
  • jeg fikk albuet meg inn til sirkelen akkurat da den ene [hanen] hakket ut et øye på den andre
     (Christopher Friis-Baastad Grøndahl Den sjette søvn LBK 1998)
  • overført
     
    å forsøke å albue seg inn i en fremmed konversasjon med sine høyst private betroelser
     (Geir Pollen Når den gule solen brenner LBK 2002)
  • de måtte albue seg frem gjennom et hav av dunjakker, pannebånd og drinker
     (Mette Anthun og Kari Birkeland Emmas avec LBK 2012)