MODERAT BOKMÅLklabbet, klabbet, klabbing 
preteritum
klabbet
perfektum partisipp
klabbet
verbalsubstantiv
klabbing
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
avledet av klabb
BETYDNING OG BRUK
INNHOLDSFORTEGNELSE 
1
dialektalt, muntlig
klappe, trykke (noe vått eller klisset) (fast til noe,
inn eller ned mot noe)
SITATER
-
blaaklokker og gulmaure [var] klabbet ned av regnen| av regnet
-
han klabbet [rypene som skulle stekes] ind i lere| bakte dem inn
UTTRYKK
klabbe til noen
muntlig
klappe, slå til noen
-
«Rappen» … klabba te’n midt i synet
2
refleksivt
klabbe seg
mest dialektalt, muntlig
trykke seg, presse seg, klamre seg (fast til noe)
SITATER
-
klabbe sig fast
-
[han] klabbet sig med sokkelabben fast til de glatslipte rullestener
-
ikke engang bergjomfruen kan klabbe sig ind til det svarte berg
2.1
om noe vått, klissete
kline seg, legge seg, henge seg fast (til noe)
SITAT
-
snefillerne klabbet sig bortetter ruterne
3
om noe vått eller klissete, særlig om kram snø
på ski, ofte med formelt subjekt
henge (klint) fast (til noe)
; kladde
SITATER
-
endnu klabbet haaret vaatt til hodet [etter sjøbadet]
-
den nyfaldne sne var saa blød, at den klapped under høverne
-
det var akkurat saavidt det ikke klabbet under skierne
3.1
med skifte av subjekt
EKSEMPEL
-
skiene klabber
4
overført
SITAT
-
[dekadentpoetene har] intet andet at gjøre end at ligge og klabbe med sine egne slappe fornemmelser