Det Norske Akademis Ordbok

"over fjellet"

34 treff

  • adverbial

    substantiv setningsledd som uttrykker tid, sted, måte, årsak, den talendes holdning e.l. f.eks. i morgen, til byen, omhyggelig, uten tvil ...
  • fjellverts

    adverb (i veiretning) mot fjellet, over fjellet ...
  • vintertiders

    adverb om vinteren ...
  • fjelletappe

    substantiv etappe over fjellet i sykkelritt eller billøp ...
  • fjellnatt

    substantiv natt over fjellet, i fjellområde ...
  • fjell-leies

    adverb på fjellveiene ...
  • følgesmann

    substantiv mann, person som følger (en annen) ...
  • bissekremmer

    substantiv kramkar ...
  • nedoverbakke

    substantiv bakke som heller (nedover) for den som beveger seg (kjørende eller til fots) ...
  • fjellvei

    substantiv vei som går over fjellet ...
  • roggsam

    adjektiv skrekkinnjagende ...
  • slep

    substantiv slepe ...
  • ildhest

    substantiv diger, brennende vedkubbe som om kvelden blir gravd ned i asken for å holde på varmen, jf. ildvogn, lokomotiv jf. ildvogn ...
  • fjellovergang

    substantiv sted hvor man kan komme over fjellet jf. overgang ...
  • nedgående

    adjektiv som går eller beveger seg nedover, synkende ...
  • villbus

    substantiv (omreisende) anleggsarbeider (med rykte for å være vilter) ...
  • semitrailer

    substantiv stor biltilhenger hvis fremre del er koblet til trekkvognen, trekkvogn og semitrailer oppfattet som en enhet ...
  • østmann

    substantiv mann som kommer fra øst, jf. austmann, østlending ...
  • fjellgård

    substantiv høytliggende gård jf. heiegård ...
  • innbære

    verb bære inn ...
  • våpenslipp

    substantiv det å slippe våpen ned i fallskjerm fra fly, jf. slipp, våpen som slippes eller er sluppet ned i fallskjerm jf. slipp ...
  • lyng

    substantiv plante (dvergbusk) i lyngfamilien, røsslyng, dvergbusk i andre plantefamilier som ligner lyng, jf. krekling, sammenhengende dekke av disse plantene ...
  • slitasje

    substantiv det å slite(s) ...
  • galoppere

    verb bevege seg i galopp, ri i galopp, løpe hurtig (med sprang, hopp), skynde seg, utvikle seg sterkt (og forløpe ukontrollert) ...
  • fordele

    verb dele (ut) mellom to eller flere, spre, spre seg, få til å forsvinne sette gruppe av underordnede til å utføre en bestemt oppgave ...
  • roe

    verb bli rolig, bringe til ro ...
  • veiløs

    adjektiv uten (skikkelig) vei, som foregår utenom vei, sti veivill ...
  • ski

    substantiv hver av to lange, smale stykker av tre, glassfiber e.l. (med oppbøyd tupp, godt spenn og glatt såle) til å feste under føttene og gå, gli på sn&o...
  • reise

    substantiv det å reise, dra (av sted, bort), bare i sammensetningene avreise, bortreise, det å reise fra et sted til et annet, jf. togreise, rundreise, forretningsreise, studiereis...
  • passasje

    substantiv (mulighet til) passering, himmellegemes passering av en bestemt vertikalsirkel, mulighet til å passere, forflytte seg fra ett sted til et annet, gang ut og inn, en hests avm&ari...
  • hei

    interjeksjon hallo, halloadjø ...
  • litt

    determinativ (kvantor) (tradisjonelt: adjektiv), adverb noe, lite i noen grad, kort, ikke langt, temmelig, lite ...
  • strekke

    verb rette ut, rette (kropp, kroppsdel) ut i full lengde, rekke (kroppsdel, især hånd) ut etter noe, legge (noe(n)) ned i vedkommendes, dets fulle lengde, legge (skinner, besla...
  • vei

    substantiv bevegelse (i form av gang, vandring, fart, kjøring, reise, tur) i en viss retning, etter en viss linje eller rute, over en viss strekning (mot et bestemmelsessted), det å...

Viser treff 1 til 34 av 34 totalt