Det Norske Akademis Ordbok

villbus

villbus 
substantiv
Informasjon
BØYNINGen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
VARIANTvillbuse
ETYMOLOGI
sammensatt av vill og bus
BETYDNING OG BRUK
muntlig, om eldre forhold, også kollektivt
 (omreisende) anleggsarbeider (med rykte for å være vilter)
SITATER
  • han var så godt et menneske som noen, og det var der han og far møttes. Den gamle villbusen fra utallige anlegg i Norden fant en venn i en annen småbruker
     (Bergens Tidende 24.12.1957/5)
  • Svarta Bjørn kamperte som anleggskokke i lag med skandinavisk villbus
     (Fjell-Ljom 01.04.1963/1)
  • han har kjørt stein på Dovrebanen og «villbuse» fraktet han over fjellet i anleggstiden
     (Østlendingen 28.01.1967/12)