villbus
substantiv
BØYNINGen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
VARIANTvillbuse
BETYDNING OG BRUK
muntlig, om eldre forhold, også kollektivt
(omreisende) anleggsarbeider (med rykte for å være vilter)
SITATER
-
han var så godt et menneske som noen, og det var der han og far møttes. Den gamle villbusen fra utallige anlegg i Norden fant en venn i en annen småbruker(Bergens Tidende 24.12.1957/5)
-
Svarta Bjørn kamperte som anleggskokke i lag med skandinavisk villbus(Fjell-Ljom 01.04.1963/1)
-
han har kjørt stein på Dovrebanen og «villbuse» fraktet han over fjellet i anleggstiden(Østlendingen 28.01.1967/12)