Det Norske Akademis Ordbok

lyng

lyng 
substantiv
BØYNINGen / et▵; lyngen / lynget▵
UTTALE[lyŋ:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt lyng
BETYDNING OG BRUK
1 
botanikk
 plante (dvergbusk) i lyngfamilien
2 
dialektalt
 røsslyng
SITAT
3 
dvergbusk i andre plantefamilier som ligner lyng
 | jf. krekling
4 
sammenhengende dekke av disse plantene
SITATER
  • haren hopped paa lette fod over lynget
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede Digte I 27)
  • en liden højde med busker og lyng
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 27)
  • [hun] plukker småblomster i lyngen
     (Henrik Ibsen Fruen fra havet 57 1888)
  • klagende piper i lynget de mødige vinde
     (Nils Collett Vogt Digte i utvalg 27 1919)
  • hun satte seg på huk og så på lyngen, hver kvist var et lite tre
     (Hanne Ørstavik Tiden det tar LBK 2000)
  • lyngen og mosen var mjuk nok til å ligge på
     (Bente Pedersen Harpunsønnene LBK 2001)
  • lyngen er høstrød
     (Ingeborg Arvola Kniven i ilden 422 2022)
  • vi gikk tilbake over fjellet og sov i lyngen
     (Erlend Loe Giæver og Iunker 30 2022)