Det Norske Akademis Ordbok

innbære

innbære 
verb
Informasjon
BØYNINGinnbæring
verbalsubstantiv
innbæring
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
nå sjelden, unntatt som verbalsubstantiv
 bære inn
SITATER
  • hendes tøi [ble] indbåret
     (Bjørnstjerne Bjørnsons fortællinger 359)
  • stenkar blev indbaarne, hvori man toede sig
     (Rudolf Muus Olaf Trygvessøns Helteliv 2 201 1899)
  • husfruen lot maten indbære i hallen
     (Sigrid Undset Husfrue 153 1921)
  • alle var pålagt å vise den største forsiktighet med innbæring av materialer og lignende
     (St. Hallvard 1956/75)
  • arbeidshjelp søkes til opprydding og innbæring av varer i forretning i byen
     (Sandefjords Blad 06.09.1961/7)
     | i stillingsutlysning
  • han skulle … inspirere innbæringen til pakkhusene
     (Karsten Alnæs Havherre og sjøtrell 44 1978)
  • hvis vi var heldige ville innbæringa [av utstyret over fjellet] ta én dag, i verste fall to dager
     (Friluftsliv 2003/nr. 2/13)