Det Norske Akademis Ordbok

slitasje

slitasje 
substantiv
BØYNINGen; slitasjen
UTTALE[slita:´ʃə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra nederlandsk slijtage, avledet med fransk suffiks (-age) av slijten 'slite'
BETYDNING OG BRUK
det å slite(s)
; merke(r) etter hard og langvarig bruk
; nedslitthet
SITATER
  • [vi kom] ned [over fjellet] uden andet uheld end endel slitage paa reversen
     (Otto Sverdrup Nyt Land I 149 1903)
     | på buksebaken
  • overført
     
    slidtage paa forstanden
     (Knut Hamsun Det vilde Kor 87 1904)
  • fraks og benklærs slitage [ble] særdeles synlig [i det sterke sollyset]
     (Nini Roll Anker Huset i Søgaten 46 1923)
  • vi kan læse meget om [stolens] eiers egenskaper i slitagen, om vanestillinger og utaalmodige gestus
     (Øvre Richter Frich Journalisten og filmstjernen 66 1929)
  • leseboken blir påsatt varetrekk av brungrått, stivt papir for å forebygge slitasje
     (Pål Gerhard Olsen Manndomsprøven LBK 1997)
  • overført
     
    Tryggves sykdommer førte til stor slitasje på ekteskapet
     (Liv Helene Willumsen Havmannens datter 133 1997)
  • fuktig vegetasjon er … er utsatt for slitasje fra turgåere
     (Fjell & Vidde 2023/nr. 3/38)