roe - Det Norske Akademis ordbok

roe

verb

MODERAT BOKMÅLroet, roet, roing

preteritum

roet

perfektum partisipp

roet

verbalsubstantiv

roing

FULL BOKMÅLSNORM

UTTALE[ro:`ə]

ETYMOLOGI

avledet av ro (substantiv)

BETYDNING OG BRUK

refleksivt

roe seg

om menneske eller dyr

bli rolig

; la seg berolige

; slå seg til ro

SITATER

i et land, hvor ulven, holder tilhuse, tror jeg, ren aldrig roer sig længe paa hvert sted

(Otto Sverdrup Nyt Land I 389 1903)
nu har hesten roet sig

(Knut Hamsun Markens Grøde I 36 1917)
[de] roet sig til natten

(Sigrid Undset Korset 454 1922)
han hadde roet seg nok til å kunne beskrive opptrinnet for hustruen

(Toril Brekke Brostein 364 2003)

1.1

om natur

SITATER

[natten] tok til å krype inn over fjellet og roe sig der

(Mikkjel Fønhus Reinsbukken på Jotunfjell 168 1926)
fjorden lå stille og roede sig

(Bjørnstjerne Bjørnsons fortællinger 229)
de fykende snekorn smaaprated stilt og rart, og roed sig lag paa lag

(Hans E. Kinck Emigranter 121 1904)
uværet har roet seg

(Stig Beite Løken Det finnes ingenting mer livsbejaende enn å være mørkeredd LBK 2012)

1.2

om aktivitet

SITATER

situasjonen var begynt å roe seg noe etter de store rassiaene

(Arnfinn Haga Nødlanding LBK 2010)
trafikken har roet seg

(Christopher Friis-Baastad Grøndahl og Arne Svingen Ayatollah highway LBK 2002)
som babyer vokser vi i et forrykende tempo, ofte flere centimeter i måneden. Så roer veksten seg

(Nina Brochmann og Ellen Støkken Dahl Jenteboka 13 2019)